Review of Barracuda taken from the
Norwegian e-zine
WAYOUT, February 2001.
Norwegian. Found at the wayout-site by Jonas Jonsson.

Disse 7 outtakes fra innspillinga av Motorpsychos hittil kanskje mest "kommersielle" album er beviset på at gutta ikke har planer om å gi slipp på den aggressive rocken vi ble kjent med tidligere i bandets karriere. Det er nemlig mange øyeblikk på denne plata som sender tankene tilbake til Motorpsycho anno 1994 eller der omkring, hovedsakelig fordi Bent Sæther har tatt fram grovstemmen igjen. Han skriker seg i hvert fall nesten hes på åpningslåta "Heartbreaker", som i likhet med den etterfølgende "Up 'Gainst The Wall (High Time)" i lengre tid har vært en stor konsertfavoritt blant mange Motorpsycho-fans. Disse to låtene er faktisk blant de beste rockelåtene bandet noensinne har laget, etter undertegnedes syn. "Star, Star, Star" er nesten like god, og sammen med de to første låtene er den utstyrt med fete blåsere, noe som sjelden har forekommet hos bandet før. Etter disse tre umiddelbare schlägerne framstår "Vanishing Point" og "Rattlesnake" som mindre bemerkelsesverdige, selv om begge vokser etter gjentatte runder på platespilleren. De to siste låtene på plata er de to lengste, "Dr. Hoffman's Bicycle" og "glow". Den første av disse er drivende god, med et uimotståelig refreng, mens den siste er av det seigere slaget. "Barracuda" står som et slags hvileskjær for bandet før nytt album spilles inn senere i år, men er likevel et produkt av høy kvalitet. Selv med sin svært høye utgivelsesfrekvens (ei studioplate, to EPer, ei liveplate og denne på et drøyt år) er det fint lite fyllstoff å finne hos Motorpsycho. La oss håpe det blir mye til overs etter neste plateinnspilling også!

Svein Inge Sæther