Anmeldelse av Blissard i BERGENS TIDENDE 1996-02-23

Motorpsycho
"Blissard"
Columbia/Sony

Det er bare å bøye seg i støvet i dyp respekt. Motorpsycho har gjort det igjen. "Blissard" er album nummer seks på omtrent like mange år, og man kan vanskelig gjøre annet enn beundre den gjennomgående høye kvaliteten på det meste som gruppen leverer fra seg. Forventningene til en ny Motor-psycho-plate er selvsagt høye - og nærmest like selvsagt blir de innfridd.

"Blissard" er på mange måter et helt typisk album fra trønderne. Melodiøse låter, eksperimentering med lyd, tunge riff, utflytende partier og lange låter. Den nesten ti minutter lange "S.T.G." er fengende så det holder. En nedkortet utgave av denne burde kunne gi Motorpsycho deres første skikkelige singlehit. "The nerve tattoo" har vært ute på single en stund, men denne låten er bortimot den svakeste på "Blissard". "True middle" har åpenbare referanser til progrocken på 70-tallet, mens platens tre siste kutt er roligere enn det meste Bent Sæther & co har gjort før. "Greener" er kanskje den mest typiske Motorpsycho-låten, en seig og tung affære som bare vokser for hver gjennomspilling. Vokser gjør også resten av albumet. Motorpsycho krever tid og oppmerksomhet, til gjengjeld er holdbarheten over tid høyere enn på de fleste andre norske plater.

Motorpsycho er fortsatt blant eliten i norsk rock. De ligger langt der fremme i en tetgruppe sammen med noen få andre grupper, bl.a. Seigmen, 3rd and the Mortal og Bever. Det sørgelige for alle de andre, er at det er så langt tilbake til hovedfeltet.

Olav Årskog