Review of Let Them Eat Cake taken from the
Norwegian newspaper
HAMAR ARBEIDERBLAD, February 2000.
Norwegian. Transcribed by David Jønsson.

Motorpsycho
Let Them Eat Cake
(Columbia/Sony)
terningkast 4

Motorpsycho - Norges kanskje mest kritikerroste band rører på seg igjen. Trøndertrioen er ute med sitt niende studioalbum – «Let them eat cake». Musikalsk er Motorpsycho uforutsigbare, og igjen tar de et sprang innenfor noen gitte rammer.
Frontfigur Bent Sæther (låtskriver, vokalist og bass) er en mann det er vanskelig å forstå. Noen ganger er han rent ut genial, andre ganger drar han sitt musikalske talent for langt. Så er tilfelle med åpningskuttet på «Let them eat cake»; «The other fool». Her blandes det stilarter og instrumenter til den store gullmedalje. Resultatet er at man som lytter blir helt ør. Albumets andre kutt er det Hans Magnus «Snah» Ryan som har skrevet. Gitaristen viser med «Upstairs-downstairs» at han burde få slippe til oftere. Denne låta er en av platas beste.
Tredjemann i bandet Håkon Gebhardt (trommer) skriver også, og at også han har nese for gode popsanger er «Walkin' with J.» (skrevet sammen med Sæther) og «Never let you out» gode eksempler på.
Men som nevnt, det er Sæther som på godt og vondt styrer Motorpsycho. At Sæther er en dyktig låtskriver og vokalist viser han ved flere anledninger på «Let them eat cake»; «Big surprise», «Stained glass» og «My best friend» (skrevet sammen med Ryan) er alle bra poprocklåter. Den nydelige balladen «Stained glass» er platas beste låt. Men Sæther har dessverre en trang til å dra noen låter ut til det nesten kjedsommelige, som for eksempel i «Whip that ghost (song for a bro')».
Selv om «Let them eat cake» til tider er glitrende, innebærer den ingen revolusjon innen rock. Personlig holder jeg på at «Demon Box» (1993) er bandets beste album. Men for all del, har du album av Motorpsycho fra før i hyllene er «Let them eat cake» et must.

Svein Erik Løberg