home

  [record reviews: let them eat cake]




Psycho-pop!? FEM-terningkast

Review of Let Them Eat Cake from the
Norwegian newspaper
ROMSDALS BUDSTIKKE, 2000-01-26.
Norwegian. Transcribed by Kjetil Wanach Berg.

Motorpsycho
»Let Them Eat Cake«

Da trondheimsbandet Motorpsycho debuterte i 1990, låt det dystert, støyende, metallisk og ufattelig lite kommersielt. Selv om kritikerne både innen- og utenlands harr trykket bandet til sitt bryst sånn litt etter hvert, har vi vel aldri snakket om noe pop-band.

Men nå, etter at Motorpsycho gjorde sitt for å kuppe "millieniumslåta" på P3, tar bandet et langt steg i en ny og mer poppete retning med plata "Let Them Eat Cake". Selv om flere av låtene fortsatt er over dobbelt så lange som en normal singel, feks vakre "Stained glass", er det flere sanger her med radiovennlighet langt over normalt psycho-nivå. Som "Upstairs/Downstairs" eller topplåta "Big Surprise". Mest typiske Motorpsycho låt er nok avslutningssporet "30/30" på nesten åtte min. Men det er også platas svakeste etter min mening!

Mest bemerkelsesverdig er likevel lydbildet. Et band, som tidligere har laget plater med rølpelyd og effekter nok til å ødelegge hifi-frikers nattesøvn, er nå veldig ren og klar i et rikt lydbilde. Hva trofaste fans vil si til dette, nei, det aner vi ikke. Men for de aller fleste av oss vil nok albumet være et hyggelig møte med kanskje landets beste rockband.

Jan Inge Tomren