Review of Let Them Eat Cake taken from the
Norwegian newspaper
VG, 2000-01-29.
Norwegian. Review transcrtibed and sent in by Kristoffer.
Motorpsycho:
"Let Them Eat Cake"
(Sony)
terningkast 5
Trønderske Motorpsycho har stoff i seg til å bli legendariske. Et band i
verdensklasse som er ute av stand til å lage dårlige album. Deres nye utgivelse
"Let Them Eat Cake" er en symfonisk og varm pop-trip av unorske
dimensjoner.
Jeg kan i farten ikke tenke meg et mer fleksibelt, oppfinnsomt og mer selvstendig band
enn Motorpsycho.
De tre rock-musketerene Bengt [sic!] Sæther (sang, bass), Snah (sang, gitar) og Gebhardt
(trommer) har siden starten i 1989 maktet å bygge seg en egen plattform ved utelukkende
å følge sine egne instinkter og smak.
Mens det forrige albumet, "Trust Us", var et realt monster, har Motorpsycho nå laget et
popalbum av det klassiske slaget som får meg til å tenke på 60- og 70-tallsnavn som
Beatles, Kinks, tidlig Pink Floyd, Traffic og en viss Captain Beefheart på sitt mest
folkelige.
Misforstå ikke – det hersker aldri tvil om hvilket band du lytter til. Motorpsycho har
altfor sterk integritet og ikke minst identitet til å planke sine forbilder, uansett
hvem du måtte være.
Bruken av ekte strykere og blåsere er suveren. Det samme må sies om arrangementene som
er usedvanlig feite og elegante. Dessuten: Her finnes ikke en eneste digital maskin
å høre.
Det er rett og slett befriende med et så originalt band som eksisterer i kraft av seg
selv – og som slipper å ta hensyn til trender i musikkbransjen.
Beste låter i et for øvrig sterkt knippe: orkestrale "The Other Fool", buldrende
"Walkin’ With J." og den døsige, men nydelige "Stained Glass" – mens jeg ikke får noe
særlig ut av instrumentale "Whip That Ghost" og skurrende "30/30".
Har du ennå ikke oppdaget Motorpsycho? Sørg for å gjøre noe med
det – umiddelbart!
Espen A. Hansen