home

  [record reviews: let them eat cake]




Symfonisk POP-TRIP

Review of Let Them Eat Cake taken from the
Norwegian newspaper
VG, 2000-01-29.
Norwegian. Review transcrtibed and sent in by Kristoffer.


Motorpsycho:
"Let Them Eat Cake"
(Sony)
terningkast 5

Trønderske Motorpsycho har stoff i seg til å bli legendariske. Et band i verdensklasse som er ute av stand til å lage dårlige album. Deres nye utgivelse "Let Them Eat Cake" er en symfonisk og varm pop-trip av unorske dimensjoner.

Jeg kan i farten ikke tenke meg et mer fleksibelt, oppfinnsomt og mer selvstendig band enn Motorpsycho.
De tre rock-musketerene Bengt [sic!] Sæther (sang, bass), Snah (sang, gitar) og Gebhardt (trommer) har siden starten i 1989 maktet å bygge seg en egen plattform ved utelukkende å følge sine egne instinkter og smak.


Identitet

Mens det forrige albumet, "Trust Us", var et realt monster, har Motorpsycho nå laget et popalbum av det klassiske slaget som får meg til å tenke på 60- og 70-tallsnavn som Beatles, Kinks, tidlig Pink Floyd, Traffic og en viss Captain Beefheart på sitt mest folkelige.
Misforstå ikke – det hersker aldri tvil om hvilket band du lytter til. Motorpsycho har altfor sterk integritet og ikke minst identitet til å planke sine forbilder, uansett hvem du måtte være.
Bruken av ekte strykere og blåsere er suveren. Det samme må sies om arrangementene som er usedvanlig feite og elegante. Dessuten: Her finnes ikke en eneste digital maskin å høre.
Det er rett og slett befriende med et så originalt band som eksisterer i kraft av seg selv – og som slipper å ta hensyn til trender i musikkbransjen.
Beste låter i et for øvrig sterkt knippe: orkestrale "The Other Fool", buldrende "Walkin’ With J." og den døsige, men nydelige "Stained Glass" – mens jeg ikke får noe særlig ut av instrumentale "Whip That Ghost" og skurrende "30/30".
Har du ennå ikke oppdaget Motorpsycho? Sørg for å gjøre noe med det – umiddelbart!

Espen A. Hansen