Review of It's a Love Cult taken from the
online edition of Norwegian mag
NATT&DAG, 2002-09-28.
In Norwegian. Found at the natt&dag site site by Ingmar Wåhlberg.

It's a Love Cult
Artist: Motorpsycho
Label: Columbia/Sony

Ujevnt låtmateriale. Elendige sangstemmer. Gitarsoloer som definitivt ikke vil vekke Jerry Garcia fra de døde. Også er de norske i tillegg. Fantastisk. I tillegg trår de til med arrangementer fra gehenna. Overlesset og sidrumpa. Komplekst og i tråd med arven etter den like mislykkete Phanerothyme. De har visst glemt at beskjedenhet og enkle løsninger kan være en dyd. Den lite gjennomtenkte lydveggen okkuperes av alt fra strykere til theremin, avhengig av hva trønderne måtte finne det for godt å messe med. Det låter ikke lekent. Ei heller vakkert. Det låter "seriøst". Det låter som om de faller for sine egne pretensjoner. Pretensjoner om å lage et mesterverk det skal være vanskelig å nå til bunns av, men som alle med et snev av musikkinteresse kan like. Til motsetning av for eksempel rockens retrohelter: Strokes, White Stripes og Hives, er disse omvendte popperne mest opptatt av detaljene i sine inspirasjonskilders musikk. Ikke følelsen. De store linjene har måttet vike for instrument-onanering. Svært lite elegant. Ofte pompøst. Det skal dog sies at dette ikke er noen anonym skive. Tempoet er variert, og innfallsvinklene mange. På sitt beste – som i den Snah-skrevne "Serpentine" og i enkelte partier i enkelte sanger – er den faktisk relativt forfriskende. Men, alt i alt: Et middelmådig album fra en oppskrytt trio.

Eirik Blegeberg