[record reviews: it's a love cult] |
|||||||
Motorpsycho: It's A Love Cult
Review of It's a Love Cult taken from the
Man skulle tro at trøndertrioen gjør en god
jobb for progrockens revival her hjemme. Men Motorpsycho blir her så harmonielt in- studerte, at de tenderer over i pop-kis'e pastisjer og appelerer mer til gamle Wings- fans enn potensielle prog'ere. Deres nye album It's A Love Cult inneholder såvisst mye spennende og utfordrende idéer og småskeive verdener. Og låter som den mesterlige 'Serpentine' vitner om meloditeft og passe skrudde innfallsvinkler på idéplanet.
Likevel blir det litt slitsomt med de McCartney'ske og pene måtene å gjøre særhetene sine synlige på, som i 'Carousel'. Valget av harmonier virker for kalkulerte og temmete til å virkelig ta fart og speile popmusikken og medaljens bakside. Nå må det legges til at det ofte er en fryd å følge bandets uforutsigelige melodiløp, for alt ender sjelden der man trodde man ble forført når det starta, men innimellom blir låtene for tematisk oppbygd og vi sitter igjen med følelsen at bandet gjør sære vendinger primært for å slutte to i utgangspunktet uforenelige temaer. De umiddelbare låtene er de som har litt mer reint poprocktempo som 'Neverland' og 'Composite Head' og ikke har tid til å dvele over mulighetene for for sære kordskifter. Selv om førstnevnte drar voldsomt i retning 'Age Of Aquarius' og kvasiprog fra den mest substansløse delen av 70- tallet, inneholder den lofi'e 'Circles' også magiske vendinger som i korte øyeblikk oppveier de fleste innvendinger. the War Correspondent
|
|||||||