Review of It's a Love Cult taken from the
online edition of Norwegian newspaper
TRØNDER-AVISA, 2002-02-02.
In Norwegian. Found at the ta site by Kristoffer.

Motorpsycho har vært Norges mest produktive band gjennom de siste 12 årene, og et drøyt år etter "Phanerothyme", er de her igjen. "It's a Love Cult" er deres 14. album, men der hvor mange andre artister ville gjentatt seg selv opptil flere ganger, har trøndertrioen klart å skape noe nytt hver eneste gang.

Og etter to plater med orkestral pop, har Motorpsycho igjen gjort noe de aldri har gjort før. Plata åpner med "Überwagner or A Billion Bubbles in my Mind". En drivende og nydelig poplåt med trestemt vokal, strykere, Bents særegne stemme, Snahs gitarlek og masse fin lyd. Umiskjennelig Motorpsycho.

Og det er sommerlett jazzinspirert popmusikk som preger denne utgivelsen mest. "Circles" for eksempel, er nedstrippet, nydelig jazzpop av ypperste klasse. Men Motorpsycho behersker fortsatt det å skrive fet rock. "Custer's Last Stand (One More Daemon)" er en vitaminpille av en rockelåt, og platas beste spor etter min mening.

En av Akersgatas musikkjournalister mente at Serpentine-EP-kuttet fra denne plata ikke er et opplagt singelspor. Men når har Motorpsycho noensinne leverte noe som var forventet av dem? Når har Motorpsycho noensinne gjort det alle andre ville ha gjort? Motorpsycho har alltid gått sine egne veier, noe som er grunnen til at de i dag er Norges mest anerkjente rockeband.

Og min antagelse er at deres trofaste fans, både i Norge og i resten av verden, bare kommer til å bli større etter denne utgivelsen.

Robert Hoven