Review of Phanerothyme taken from the
Norwegian e-zine
MUSIKKAVISEN, 2001-09-05.
Norwegian. Found by Kristoffer at the musikkavisen site.
|
|
Artist: Motorpsycho
Album: Phanerothyme
Selskap: Sony / Colombia
Motorpsycho har hatt en uforholdsmessig liten plass i samlinga mi lenge. Det må jeg dessverre (for lommeboka) gjøre noe med. Som et av Norges mest interessante band, og samtidig et av de mest produktive, har de i ti år underholdt oss. Og nå er de her igjen med en plate som nesten gjør meg yr av glede.
Denne foreløpig siste skiva er syttitall. Tidlig syttitall. Doors og Genesis. Gitaren høres innimellom ut som Steve Hackett møter Django Reinhardt. Vokalen høres ut som Yes, og aldri så lite Gabriel / Collins (lead / kor). For ikke å snakke om The Jam.
Igjen har en plate forført meg på det grusomste. Dette er så lekkert og behagelig. Og så ubeskrivelig imponerende bra gjennomført. Det fungerer på alle nivåer.
Tre kvartér med banjo, strykere, trompet, fløyte, gitarer, bass, trommer og knallvokal i supert samspill. Det er variert nesten til det plagsomme. Akkurat når man har forelsket seg i en låt, skifter de og man må finstille ørene til noe annet. Men herregud. For et luksusproblem da? Låtene er til tross for flott variasjon såpass like at de "hører hjemme" på samme plate – ingen tvil om det.
Jeg skal ikke sammenligne denne skiva med de andre Motorpsychoplatene, men kan kort si at denne nok er lettere tilgjengelig enn de fleste andre. Den tar rett og slett kortere tid å like – uten at det i dette tilfellet betyr at man blir fortere lei av den enn de andre.
Det blir spennende å høre hva dedikerte Motorpsycho-fans sier om denne skiva. Selv er jeg mer sånn "halvveis fan" – liker noe, misliker noe, og har et nesten likegyldig forhold til noe. Men dette – hele denne skiva er fantastisk.
Nå skal det sies at Motorpsycho neppe får noe større publikum med dette albumet. Selv om fanskaren vokser bittelittegrann med hver utgivelse, vil de alltid være for "de interesserte". Tror jeg. Har tatt feil før. Og håper jeg gjør det denne gangen også. For dette er musikk som vil falle i smak hos ganske mange som ikke anser seg selv som Motorpsycho-fans.
Norsk musikk er virkelig i støtet om dagen. Motorpsycho, Sondre Lerche, St. Thomas, Corvine, Madrugada, Thomas Dybdahl, Briskeby, Cerrato, Odd, Popface og en bunke andre jeg ikke kommer på i farta.
Men det var Motorpsycho dette handlet om. Og igjen ender jeg opp med å anbefale en plate på det varmeste. Platebransjen må elske meg.
Thomas Nielsen
