[record reviews: phanerothyme] |
||
MOTORPSYCHO
Phanerothyme
Review of Phanerothyme taken from the
MOTORPSYCHO Dette er en helt naturlig utvikling for rockehovedstadens slitere. Allman Brothers-halvcoveren på forrige skiva lovet meget godt, og nå er tungrocken lagt på hylla. Rocken har jo skutt seg selv i foten med selvidiotifiseringen, eller hva, idioter? Platesamlingene til Motorpsycho-karene gjennomsyrer hele produksjonen, og de har hatt det artig her, vil jeg tro. Den første soloskiva til David Crosby (en tragedie at Norgeskonserten ble avlyst, forresten) har sikkert blitt innkjøpt, sammen med Carol Kaye-bootlegs, mer progressiv visepop fra søttitallsvestkysten, et par nypsykedelia-CDer, Fifth Dimension og annen sunshine pop, den nye liveantologien til The Doors. Instrumentalt sett låter det fint, tidvis veldig fint (Robert Kirby-lignende arrangementer og greier), men det skjærer ofte i ørene (mine) å høre Bent Sæthers vokal over dette låtmaterialet. Gitaristen er flink; hei, du vil sikkert like skiva til The Rationals en av de beste, glemte rockeplatene ever.
|
||