Review of Phanerothyme taken from
Norwegian radio channel's website
NRK Kultur, 2001-09-11.
Norwegian. Found by Kristoffer at the nrk site.
|
|
Med sitt forrige album la Motorpsycho kursen i melodiøs retning. Nå strekker de dype røtter tilbake i pophistorien med albumet "Phanerothyme", mener vår anmelder.
I litteraturen kaller vi det intertekstualitet når en roman bruker det som et litterært virkemiddel å referere til eller låne fra andre romaner. Motorpsychos plate er et slikt intertekstuelt verk fordi det låner og refererer til hele pophistorien.
Strykere inspirert av Beatles fra deres psykedeliske periode til Shadows-gitar pakket inn i underholdningsmusikkens formspråk er noen av eksemplene på dette.
Låta "Go to California" utvikler seg som en hyllest til California-bandet the Doors. Her er ting lånt direkte fra Doors store epos, Light my fire.
Phanerothyme er i ennå større grad enn det forrige albumet en leken plate med masse humor som når de høres ut som om de har Burt Bacharachs orkester bak seg.
De tre medlemmene i Motorpsycho boltrer seg i disiplinert og kreativ lek med pop- og
rockhistoriens lydbilder; de gjør det med humor, ironi, alvor og trøkk.
Det er bare å ta av seg hatten.
De som vil ha størst glede av plata er de som kjenner til den 60- og 70-tallsmusikken som Motorpsycho så mesterlig baker inn i sin egen. Som musikken til Shadows, Beatles, The Who, Santana, Pink Floyd, Burt Bacarach og andre.
Tittelen på plata er en intertekstuell forbindelse til The Doors. Doors tok sitt navn fra forfatteren Aldous Huxleys bok om eksperimentering med psykedeliske stoffer.
Phanerothyme er navnet på et psykedelisk stoff. Jeg kan ikke se at tittelen betyr noe som helst utover en postmoderne lek med referansen til the Doors, noe som understreker at dette er en leken plate.
Motorpsycho viser med sin nye plate hvor ubetydelig betydelig god popmusikk er.
Kristian Olsen
