Review of Phanerothyme taken from the
Norwegian newspaper
OPPLAND ARBEIDERBLAD, 2001-09-06.
In Norwegian. Found at the oppland arbeiderblad site.
Motorpsycho: Phanerothyme
(Columbia / Sony)
De tre herrer Bent, Sneh og Gebhardt må allerede som unger ha blitt vaksinert mot å
skulle lage dårlig musikk, for uansett hvordan de vrir og vender på ingrediensene i sin
musikalske verden, makter de alltid å komme ut med noe særdeles godt.
Phanerothyme er en naturlig fortsettelse av fjorårets fortettede popverk Let
Them Eat Cake. Her tar de ytterligere et steg bort fra sitt gamle gitarbaserte øs, og
lar blåsere og strykere dominere lydbildet. Og, uansett hvor mange innvendinger jeg
prøver å komme med på gitarens vegne det er simpelthen bare å ta av seg hatten for
ei gruppe som atter en gang klarer å lage en vri på seg selv, samtidig som det
udiskuterbart fortsatt er Motorpsycho vi hører.
I forhold til forgjengeren sitter melodiene lenger inne, noe som i siste instans bare er
et pluss. Fortsatt fører de sine lekre 60/70-tallske melodiføringer på langtrukne,
svingete stier opp mot klimaks alt behørig holdt i tømme av et rent og kontant
komp og de alltid tilstedeværende overraskende vendinger. Svært og mektig
kan det lyde, men ordet pompøst kommer meg aldri til sinns.
Phanerothyme byr på ei vanvittig pangåpning. Først ut den lille, småpludrete
Bedroom Eyes med et alldeles nydelig strykertema, dernest kastes vi brutalt over i en
annen avskygning av bandets verden med For Free et godlynt monster av en
rockelåt med både feite strykere og et særs distinkt gitardriv. Etter dette kunne man
saktens trengt å hvile, men Motorpsycho holder på oppmerksomheten og byr oss på et
besnærende popframstøt som er alt annet enn rettlinjet. Landslide kunne sikkert
gått rett inn på ei hvilken som helst Yes-plate på 70-tallet, mens den lange Go To
California er en slags miks av Beach Boys, Crosby, Stills & Nash og The Doors.
Sistnevnte høres kanskje usannsynlig ut, men Motorpsycho kan gjøre slikt med den største
selvfølge.
Phanerothyme er mindre av en overraskelse enn forgjengeren, men like fullt så
vidunderlig mangslungen som nesten bare Motorpsycho makter det.
Øyvind Lien