Review of Phanerothyme taken from the
Norwegian newspaper
TRØNDER-AVISA, 2001-09-03.
Norwegian. Found at the ta site.

MOTORPSYCHO
«Phanerothyme»
(Columbia)

Fjorårets «Let them eat cake» viste med all mulig tydelighet at Motorpsycho har flyttet fokus fra lydleting til låtskriving.
Endelig skimtet vi lyset ut av det stemningsmessige metal-kaoset fra «Demons Box» (1993), der bandet etter sigende adopterte Pink Floyds studio-workshopper fra perioden rundt 1970.

Her dro gruppa alt mulig utstyr inn i studioet, prøvde ut lydene og mulighetene dette ga for å utvikle låtene og lydbildet.
Med «Phanerothyne» – tittelen for øvrig inspirert av Aldous Huxleys (Brave New Wold) verselinjer om hallusinogenet – er Motorpsycho kommet lysår videre.
Hvem skulle trodd at en Motorpsycho-låt, ikke bare et riff – trenger seg så ubarmhjertig inn i hjernebarken som på «For free».

Catchy og ringlende melodiganger, besnærende vokalharmonier og sugende bassdunk – gjør deg rett og slett happy, intet mindre.
Hadde vi ikke visst bedre, skulle man tro at Bent Sæther, Snah og co. var rusa på lykkepiller.

«Go to California» er en ren Beach Boys-tributt, surfe-musikk som det er bare å ta bølgen for. Gamle fans må rive seg i skinnfillene.
Motorpsycho bringer med seg elementer fra 40-års musikkhistorie. Ikke minst er Shadows- influensen nærværende, men samtidig har produsent Ulf Holand (Folk og Røvere) klart å beholde den udefinerbare Motorpsycho-sounden. Bidraget fra Jaga Jazzist-medlemmer – et ungt, norsk jazzensemble som ble bejublet senest på Molde-jazz i sommer – er ren ørefryd.

Enkelte har påpekt at Euroboys, tidligere Kåre & The Cavemen – er mer raffinerte når de rapper hemningsløst fra gamle musikk-helter (les gitar-helter). Til det vil jeg si.
Knut Schreiner. Gå hjem og vogg.

Anders Nordmeland