Motorpsycho - You Gotta Hang On To The Trip You're On...

Anmeldelse av Roadwork Vol.I fra AFTENPOSTEN, 1999-03-16.

MOTORPSYCHO
Roadwork vol 1
(Stickman)
Karakter: 5

Sterke liveopptak viser motor-rockerne slik de kan være på konsert. Essensielt for fans, spennende for andre. Med den ganske så treffende undertittelen "Heavy Metall iz a poze, hardt rock iz a laifschteil" er dette første del av en planlagt serie med konsertopptak fra Norges ledende rockeband Motorpsycho. Og med det kvalitetsnivået som "vol. 1" holder, er det all grunn til å se frem til de neste, som kommer når bandet selv føler at de har nok godt konsertmateriale å ta av. Motorpsycho spiller ofte i Oslo, som regel i veldig utsolgte lokaler. Men hardrockerne har et like stort platekjøpende publikum nedover i Europa som her hjemme, og på sin første fullstendige konsertutgivelse har bandet plukket låter fra tre konserter i Leipzig, Berlin og Utrecht under "Trust Us"-turnéen i mai og juni i fjor. På omslaget stresser bandet selv at man helst bør være grundig opplyst fan for å få noe ut av denne platen. Den beskjedenheten bør man ikke ta helt alvorlig. I den forstand at albumet er langt fra den normale "best of"-samlingen som konsertplater pleier å være, er det riktig. For forvirringens skyld har noen låter også fått helt nye titler. Samtidig gir disse 78 minuttene en ekte følelse av hvor fascinerende tungt, tøft og dvelende fengende det kan være på en "hardt rock"-konsert med Motorpsycho. Du vet aldri helt hva du får, men blir aldri skuffet. Bandet kan ofte stå frem med et annerledes uttrykk på scene enn på plate. Det skjer også her, og bør være noe for flere enn dem som allerede har sett dem live: Etter en blytung åpningslåt, beveger bandet seg inn i en 30 minutter lang space-aktig versjon av "Un Chien d'Espace". Derfra smeller det over i "Superstooge" med tung bass og drivende riff, og Motorpsycho klarer kunststykket å gjenskape konsertfølelsen hjemme i stuen. At lyden av og til kan være litt lurvete, blir bare et sjarmerende pluss på toppen av det hele.

Høydepunkter: "You Lied", "The Other Other Fool".

Robert Gjestad


[record reviews: roadwork vol.1]
	Motorpsycho: Roadwork Vol.I Anmeldelse av Roadwork Vol.I fra AFTENPOSTEN, 1999-03-16. MOTORPSYCHO Roadwork vol 1 (Stickman) Karakter: 5 Sterke liveopptak viser motor-rockerne slik de kan være på konsert. Essensielt for fans, spennende for andre. Med den ganske så treffende undertittelen "Heavy Metall iz a poze, hardt rock iz a laifschteil" er dette første del av en planlagt serie med konsertopptak fra Norges ledende rockeband Motorpsycho. Og med det kvalitetsnivået som "vol. 1" holder, er det all grunn til å se frem til de neste, som kommer når bandet selv føler at de har nok godt konsertmateriale å ta av. Motorpsycho spiller ofte i Oslo, som regel i veldig utsolgte lokaler. Men hardrockerne har et like stort platekjøpende publikum nedover i Europa som her hjemme, og på sin første fullstendige konsertutgivelse har bandet plukket låter fra tre konserter i Leipzig, Berlin og Utrecht under "Trust Us"-turnéen i mai og juni i fjor. På omslaget stresser bandet selv at man helst bør være grundig opplyst fan for å få noe ut av denne platen. Den beskjedenheten bør man ikke ta helt alvorlig. I den forstand at albumet er langt fra den normale "best of"-samlingen som konsertplater pleier å være, er det riktig. For forvirringens skyld har noen låter også fått helt nye titler. Samtidig gir disse 78 minuttene en ekte følelse av hvor fascinerende tungt, tøft og dvelende fengende det kan være på en "hardt rock"-konsert med Motorpsycho. Du vet aldri helt hva du får, men blir aldri skuffet. Bandet kan ofte stå frem med et annerledes uttrykk på scene enn på plate. Det skjer også her, og bør være noe for flere enn dem som allerede har sett dem live: Etter en blytung åpningslåt, beveger bandet seg inn i en 30 minutter lang space-aktig versjon av "Un Chien d'Espace". Derfra smeller det over i "Superstooge" med tung bass og drivende riff, og Motorpsycho klarer kunststykket å gjenskape konsertfølelsen hjemme i stuen. At lyden av og til kan være litt lurvete, blir bare et sjarmerende pluss på toppen av det hele. Høydepunkter: "You Lied", "The Other Other Fool". Robert Gjestad Back to the Record Reviews page...