Anmeldelse av Starmelt/Lovelight video fra Z FILMTIDSSKRIFT PÅ NETT #3 / 1998.
|
Starmelt/Lovelight Motorpsycho er et av Norges mest interessante og eksperimenterende band. Deres musikalske veier er uransakelige, og det skal minsanten sies om deres musikkvideoer også. Det er ikke akkurat gjennom en standard, glamorøs MTV-video de forsøker å lansere musikken sin. Filmskaper Kim Hjortøy har utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim, og er blant annet også hjernen bak de beste filmplakatene i Norge de siste årene. Når disse slår deg sammen for å lage musikkvideo, kommer noe ekstraordinært frem. Filmen er skutt på et russisk 16 mm opptrekkskamera og uten kunstig lyssetting. Opptakene er gjort i en tom bygårdsleilighet, der til og med det naturlige lyset er en mangelvare. Store deler av filmen er tatt opp med få bilder per sekund, noe som gir motivene en hakkete fast motion-bevegelse. Filmen er i sort/hvitt, og med hjelp av blant annet glidekrem på linsen blir bildene grumsete og grovkornete. Motivene - eller medlemmene i Motorpsychos - blir duse og lite tydelige. Hjortøy har enkelt og greit plassert dem ut i rommet, enten på stoler eller bare stående langs veggen. De beveger armer, bein og hode, noe som ved nevnte opptaksteknikk gir situasjonen et nesten komisk preg. De repeterende, mekaniske bevegelsene i takt med den tunge, volumsterke musikken, gir assosiasjoner til abstrakte og rytmiske eksperimentalfilmer fra 20-tallet. Hjortøy har med enkle midler laget en original og fascinerende musikkvideo. Filmen vant prisen for beste musikkvideo i Oslo i fjor, og ble belønnet med oppblåsing til 35 mm format, og takk for det. I en stor kinosal med god guffe i anlegget er dette en fantastisk opplevelse. Ole Petter Bakken |