Anmeldelse av Trust us fra
AFTENPOSTEN, 1998-03-04.

Motorpsycho
TRUST US
Sony

Strukturert og tøft. Motorpsychos beste siden "Timothy's Monster" fra 94 Det tar flere minutter av "Trust Us" før man tør stole på at dette faktisk er det syvende albumet fra Motorpsycho. For åpningslåten "Psychonaut" ligger et tungt stykke unna alt bandet tidligere har laget. Likevel har Trondheims-bandet her levert den tøffeste rockelåten fra noen norsk gruppe på veldig, veldig lenge.

Og det tøffe fortsetter på et album som vil tilfredsstille alle psycho-fans, om enn ikke i den samme hardrock-stilen som åpneren. For Motorpsycho er lik seg selv, og opererer fortsatt i det særegne musikklandskapet de selv har etablert, og som har gjort dem til et annerledes, men samtidig det beste rockebandet i Norge. "Et særingband som aldri leverer det folk vil ha", som vokalist Bent Sæther selv sier det. Deler av "Trust Us" er like musikalsk utfordrende og til dels gitarstøyende som forgjengerne, om noen blant fansen skulle frykte annet fra trioen Bent, Snah og Gebhardt. "Mantrick Muffin Stump" er som hentet fra "Timothy's ...", og "Vortex Surfer" og "Radiator Freak" er låter som bygges sakte opp på tradisjonelt Motorpsycho-vis. Fra det helt rolige med Bents såre stemme i sentrum, til det overdøvende støyende med Snahs stikkende gitar (som dessuten får veldig mye plass her).

Totalt er det likevel noe befriende godt og strukturert over den blandingen av melodier, refreng, tunge gitarriff og studiostøy som Motorpsycho har satt sammen nå, noe som manglet på de to foregående platene. Referansene til 70-tallets prog-rock er fortsatt hørbare, men trioen utforsker også nye terreng. "Psychonaut" er nevnt. I "Coventry Boy" har bandet laget sin første ordentlige ballade (!), og albumet avsluttes med jazz. Motorpsycho sier selv at de ønsker å selge flere plater. Dette må i så fall være veien å gå. For "Trust Us" er rett og slett en glimrende rockeplate, og det beste Motorpsycho har servert siden "Monsteret" fra 1994.

Robert Gjestad