Anmeldelse av Trust us fra
BERGENS TIDENDE - TID OG STED 1998-03-05.

Motorpsycho
«Trust Us»
Sony

Har Motorpsycho gitt ut sitt beste album til dags dato? Spørsmålet er ikke malplassert, selv om vi snakker om en gruppe som har storheter som «Demon Box» og «Timothy's Monster» på samvittigheten. «Trust Us» viser trønderne fra sin aller beste side. Deres nye album er intet mindre enn storveis. Og når norsk 90-tallsrock en gang skal oppsummeres kommer man aldri i verden utenom dette verket.

Låtene på motorpsychoenes åttende plate er av beste merke. Gode melodier som faller i smak umiddelbart. Dessuten yter produksjonen låtmaterialet full rettferdighet – det har ikke alltid vært tilfelle på Motorpsychos tidligere utgivelser. Det er ikke lett å forklare hvorfor alt plutselig stemmer perfekt. Det blir nærmest som et puslespill der brikkene passer sammen og bildet blir komplett. Sånn umiddelbart minner kanskje «Trust Us» mest om «Timothy's Monster», om man skal sammenlikne årets album med de foregående. Ikke minst fordi arrangementene og stemningen på denne platen har mye av det samme som deres fjerde album hadde. Musikalsk er her – som vanlig – mye 70-tallsinspirerte saker. At trondheimsgruppen lytter på prog-rock, skinner igjennom. Ellers er her en del som minner om tysk krautrock fra samme epoke. Utsvevende og improvisert, men likevel stramt regissert. Blant andre Deathprod har fått utfolde seg på «Trust Us». Selv om albumet kan virke enkelt, er det fylt opp med forskjellige underlige lyder og musikerne bruker en røys instrumenter. Derfor er det vel heller tvilsomt om Motorpsycho klarer å gjenskape disse låtene på scenen slik vi kjenner dem fra platen. Men det gjør ingenting. «Trust Us»-materialet lar seg helt sikkert fint omarrangere til trioformatet, og det er alltid spennende å høre kjente – og gode – låter i ny drakt.

Olav Årskog

Årets beste er norsk. I skarp konkurranse med blant andre P.J. Harveys «Is This Desire?» kåres herved Motorpsychos «Trust Us» til årets album. At trøndernes åttende album skulle bli så storveis var kanskje ikke overraskende -- de har jo ikke akkurat ord på seg for å gi ut middelmådigheter. Men likefullt var det svært gledelig. Alt stemmer på «Trust Us», og låter som «Psychonaut», «Vortex Surfer», «577», « Superstooge» og «Hey, Jane» har vært med på å gjøre livet verdt å leve også i 1998. Hvorfor Motorpsycho gang på gang treffer spikeren midt på hodet mens andre tryner i grøften stadig vekk, er ikke lett å forklare. Men tydeligvis har de en teft for låter og arrangementer få andre er forunt å ha. «Trust Us» kan trygt sammenliknes med andre av Motorpsychos 90- tallsklassikere, som «Demon Box» og «Timothy's Monster». Norsk 90-tallsrock ville vært langt blodfattigere uten Bent, Snah og Gebhardt.