home

  [record reviews: aadap]




Mye mektig Motorpsycho-musikk

Anmeldelse av Trust us fra
DAGSAVISEN, Mars 1998´.


Motorpsycho: Trust Us

"Gutta på golvet" er til å stole på

Er det sunt å stå seks dager i uka inni en metertjukk betongbunker og spille prog-rock? Motorpsychos sjette album - deres andre dobbeltalbum på fire år! - tyder faktisk på det.

"Vi er rockens industriarbeidere. Gutta på golvet", spokte gitarist Snah i NRK Petre da bandet nylig ble intervjuet i sitt ovingslokale i Trondheim - inni et gigantisk betongkompleks fra andre verdenskrig. På "Trust Us" har de trukket seg enda lenger tilbake fra omverdenen; stengt 1998 ute og gravd seg dypere ned i sine platesamlinger av metal, jazz og prog fra 70-tallet. Borte er de kjappe poplåtene ("Nerve Tattoo", "Walking On Water") som vanligvis bryter opp de lange strekene på Motorpsycho-plater. For oss som setter pris på Bent Sæthers popteft, oppleves det umiddelbart som litt synd. Det gjor "Trust Us" vanskeligere å få tak på, men også til en mer helhetlig opplevelse. Og savnet svinner ettersom man lar seg rive med av de lange, mektige, teksturrike rockkomposisjonene på "Trust Us". Jepp, dette er god gammeldags "stoner rock" - fram med hodetelefonene, tenn telysene, ring dealer'n.

Og selv om det virker som en droy pakke, så kjenner Motorpsycho faktisk en slags begrensning: "Trust Us" kunne vært nesten dobbelt så lang om hele cd-plassen hadde vært fylt. Selv om låtene er lange, opplever man sjelden at de tynes. Få enkeltlåter peker seg ut. Men "Vortex Surfer" blir stående som en av Motorpsychos sterkeste: Den starter som en av Bents inntrengende ballader, som etter fire minutter skrus til rundt et sirklende pianoriff og stigende gitarer fra Snah - "Trust Us" er igjen et bevis på at han er Norges beste rock-gitarist. I slike svimlende rock-oyeblikk er Motorpsycho selv det enste norske rock-bandet som kan komme i nærheten av Motorpsycho. komme dit krever sine timer i en bunkers.

Bernt Erik Pedersen