Review of Trust us taken from the
Russian e-zine
SOUP, 1998.
Norwegian translation done by Kjetil Helland and Einar Walstad.

Motorpsycho
Trust us
Stickman Rec.
1998

Jeg vet ikke engang hvilket nummer i rekken denne platen fra dette utmerkede bandet er. lederen av Motorpsycho, Bent Sæther, er i Norge det samme som Rudy Trouve er for Antwerpen eller Igor Krutoj for "Allegrova" [?] Mens de tidlige platene til Motorpsycho mest preges av veldig tung rock, så har de nå funnet sin egen spesielle sound innenfor Indie-sjangeren, basert på ganske tungt gitarspill, symfoniske instrumenter, og til og med forskjellige samplinger og elektroniske innslag [? - egentlig "omslag" eller "væske"] (Disse er det en fyr med det mystiske psevdonymet "Deathprod" som står for). Det er veldig vanskelig å sammenligne dem med andre grupper i det hele tatt, bare av og til med britiske Mogwai. "Trust Us" er en dobbelplate, slik som "Timothy's Monster". Men hvis [ Når. -min egen kommentar] den første CD'en på bestod av standard indie og rock når det gjelder tid (3-6 minutter), mens den andre inneholdt 10 minutter lange fundamentale kompsisjoner, der rytmen skiftet opptil seks ganger, og de av og til brølte dyrisk i mikrofonen, så er begge CD'ene like "Trust Us", og musikken er uten store fallhøyder. Det hele er selvfølgelig ikke uten eksperimenter: "Siddhartino" med bare jakthorn, "Dolphyn" med bjeller, trommer og claryphone (?), og et par sanger der de har brukt sag og en slags glass (Hadelands fiineste glass).

Personlig så likte jeg veldig godt "Ozone" (Den første singelen), "Vortex Surfer" (en glimrende, trist sang der akustisk gitar midt i velkser med elektrisk og bringer meg opp på et nytt erkjennelsesnivå når jeg er alene med noe å drikke) Jeg likte også "Evernine" og "Psychonaut" bedre enn de andre sangene.