Anmeldelse av Trust us fra
VG, 1998-02-28.

Motorpsycho: «Trust Us»

Så gjør Motorpsycho det igjen - serverer et nihodet monster av en plate (åtti minutter).

En manisk-depressiv hybrid av rasende gitar-angrep og sarte visestubber med klokkespill. En putrende ildpøl av aggressive klanger mot stillferdige instrumentalskisser. Det er Motorpsycho, det.

Bent, Snah og Gebhardt er alle skippere på denne syretripen av en joyride på vei til sitt personlige helvete - ned en malstrøm av illsinte, kvernende fenghetter av noen rock-låter. Innimellom toner de det hele ned til det knapt hørbare, men vel så dystre, der de repeterende, enkle temaene langsomt bygger seg opp til den uunngåelige eksplosjonen.

Skal du ha fasitsvar på hva dynamikk innen rocken betyr, skal du sette på «The Ocean In Her Eye», «Radiator Freak» eller «Taifun».

Selvfølgelig er også «Trust Us» i lengste laget, det har undertegnede sagt i lang tid om Motorpsychos plater. Hvilket gutta (heldigvis) driter i. Motorpsycho lager ikke plater for kritikere, men for å utforske videre sine egne hang-ups innen progressiv støy-rock.

Det er likevel ikke til å nekte for at Motorpsycho virker mer fokuserte i sine innadvendte passasjer denne gangen. De rolige og de raske elementene - himmel og helvete, om du vil - går som hånd i hanske på «Trust Us».

Og hvem andre enn Motorpsycho kan lage genuint klassikerstoff som «Psychonaut», «Ozone», «Superstooge» og «Hey, Jane»? Dette er en bristeferdig katapult av en plate!

(I salg fra mandag).

Stein Østbø