Article / Interview about MP-remixes taken from the
Norwegian newspaper
ADRESSEAVISEN, 2000-02-25

Men først det enkle spørsmålet. Hva er en remix?

Mye forskjellig regnes som remixer i dag. Før mikset man bare om selve låten og hadde alle instrumentene intakt. Men i dag kan man sitte igjen med bare vokalen fra den originale låten, der all musikken i bakgrunnen er laget på nytt. I mange tilfeller får man også vokalisten til å synge inn låten på nytt. Grunnen er at man vil ha en helt ny versjon av låten, sier Mikkel Storler Eriksen.

Han er en av de fremadstormende gutta i Stargate studios. Blant artistene de har remixet er både Mariah Carey og All Saints. Egentlig er det produksjon og låtskriving som er hovedgeskjeften. Det har de gjort for både Multicyde, Noora Noor og Shola Ama, bare for å nevne de vi kommer på i farten.

Og selv om Mikkels forklaring er god, lurer vi egentlig på om vi har begrepsapparatet helt i boks ennå. For hva er det som skiller en mix av en sang fra en remix?

En mix tar utgangspunkt i det man har fra før. Man setter nivåene annerledes, men endre ikke på arrangement og strukturen på låten, utdyper Mikkel. - Forskjellen blir dermed at på en remix er produsentene helt fri fra første tone. Det er en mye mer omstendig prosess og kan ta mange dager å få ferdig. Vi i Stargate bygger opp sangene fra bunn uansett, fordi vi og de som gir oss oppdragene gjerne vil ha noe annerledes.

intakt inntar vi Storm Lydstudio i Folkets Hus. Her skal det nemlig remixes som det aldri har blitt remixet før. Og Kyrre og Stig i Hardyboyz er ikke mer høytidelige enn at de tar utfordringen på strak arm. Første steg er å finne en sang som de selv har lyst til å gjøre noe med. Våre forslag om å tukle med The Kids, Gluntan eller Captain Beefheart møtes med måpende hoderisting. Kyrre finner ut at «Walking On The Water» med Motorpsycho passer bedre. Så gjelder det å finne hastigheten. Hvor mange slag i minuttet går sangen i. Motorpsychos sanger går veldig kjapt. Selv en forholdsvis rolig låt som deres siste singel «The Other Fool» går i over hundre, bokstavelig talt. Når hastigheten er bestemt gjenstår den enkle oppgaven med å legge sangen inn på datamaskinen, klippe, lime, dra, kjøre gjennom filter og rett og slett leke seg med sangen. Det var denne delen vi hadde sett for oss skulle være noen timers moro, som igjen skulle resultere i en fantastisk bra remix. Men sjokkerende nok er denne prosessen langdryg, til tider pirkete og uutgrunnelig kjedelig. I løpet av en halvtime har Stig og Kyrre flyttet et skarptrommeslag frem og tilbake utallige ganger, bare for å finne ut at det var best slik de startet med det. Vi drikker litervis med kaffe, spiser kilovis med kjeks, stirrer oss svimle på skjermen, mens det klikkes, trekkes, klippes og limes. En stund har vi klippet i stykker verset så mye at Bent synger «Walking On The Water I Saw Cher . . . » Selv begynner jeg å skimte Jon Blund. Men vi fortsetter ufortrødent videre. Før jeg tusler hjem har vi lagt på tre forskjellige rytmespor og minst én ny basslinje. Når Hardyboyz leverer fra seg produktet har de lagt på til sammen seks forskjellige rytmespor, i tillegg til de minst fire som Motorpsycho har fra før av. Sangen er blitt lengre, den er en ren kakafoni av rytmer og den er dansbar. Men vi er usikre: hva synes egentlig opphavsmennene i Motorpsycho om dette?

dem like godt rett ut. Det vil si trommeslager Gebhardt tok seg tid til både å høre på den og snakke med oss om remixing. Det til tross for at han legger siste hånd på sin kommende soloplate og øver frem til åpningen av Motorpsychos norgesturné. Vi har snakket om at vi burde remixet de gamle platene. Men det blir vel noe annet, det er mer snakk om å pusse på lyden og ikke forandre musikken, sier han.

Vi føler at vi har mye til felles med artister som driver med techno, ambient og drum'n bass. De bruker mye av de samme virkemidlene. Vi kaller oss ofte for et analogt technoband fordi vi, som mange technoartister, bruker det mantriske, 70-tallsrepetive for å få sangen til å bygge seg opp, legger han til.

For selv om mange ser på Motorpsycho som et ærlig, organisk band, tukler de litt med en og annen maskin innimellom selv også.

Vi ser ikke ned på det å bruke maskiner, men det må gjøres på en spennende måte. Det blir helt feil om det er den samme trommeloopen som går og går, det blir rett og slett kjedelig. Når jeg spiller den samme trommegreia med Motorpsycho, blir det en utvikling rett og slett fordi jeg er menneskelig. Vi bruker også samples på platen vår, men jeg tror ikke det er like opplagt. Dessuten bruker vi loops, og det synes jeg vi kan tillate oss.

er der også når han får høre hva Hardyboyz har gjort med deres eget verk. - De tar den litt lenger ut enn det vi har gjort. Men sluttproduktet er ikke så langt fra vårt eget landskap, sier han først. Så setter han seg inn til pc-en for å høre mer nøye på låten. Han nikker med hodet, gynger svakt i takt og smiler.

Dette er et kaos av rytmer, og vi har vel bidratt med fire av de rytmesporene som er her. Allikevel synes jeg vårt uttrykk er «ondere», mer «in-your-face» med høy energi. Nå er den på sett og vis mer avdempet, mer kontrollerbar. Det må være behagelig å jobbe slik med musikk, der man kan styre en maskin og ikke være avhengig av å forholde seg til så mange andre hele tiden, sier han.

Vi har tuklet med et av av hjertebarna til gruppa.

Dette er en av favorittene på konserter både for oss og publikum. Vi groover videre på sangen og blir ofte revet med. Da drar vi ting lenger og spiller kun for oss selv, smiler Gebhardt uten at han virker sjokkert over «vår» versjon. Selv har gruppa snakket om å få gjort en remix av en annen sang.

«The Wheel» fra «Timothy's Monster» er en låt vi har snakket om at det kunne vært morsomt å høre en remix av. Den er nesten techno, bare at det er spilt med armer og bein. Vi slo og ristet på rytmeinstrumenter i 20 minutter, så rullerte vi til vi hadde spilt alle instrumentene like lenge, smiler Gebhardt. Det blir kanskje neste gang, tenker vi.

Stian Nebb