home

  [media stories: norwegian: 1999]



10 Motorpsycho-år

Article with a comparative review of all MP-longplayers of the last 10 years
taken from the Norwegian newspaper
AFTENPOSTEN, 1999-10-15.


Karakter 3 / 6
«Lobotomizer» (1991)

Den gang var trøndernes debut en «hard rock killer», nå oppleves mye som seig metalrock som hamres av gårde uten særlig finesse. Kun to-tre låter holder vann. De er til gjengjeld supre.
Høydepunkter: «Grinder», «Hogwash»

Karakter 4 / 6
«8 Soothing Songs For Ruth» (1992)

Mer av det samme som debuten, men hakket mer rockorienterte og bedre melodier. Gebhardt er inne på trommer og gjør sitt. Versjonen av «California Dreamin'» er en klassiker.
Høydepunkter: «California Dreamin'»

Karakter 6 / 6
«Demon Box» (1993)

En rockesensasjon, helt fra den akustiske åpningen til det 17 minutter lange monsteret «Demon Box». Dvelende rockere, stikkende riff, rå vokal og pen støy i svært kreativ innpakning.
Høydepunkter: «All Is Loneliness», «Demon Box»

Karakter 6 / 6
«Timothy's Monster» (1994)

Første på stort selskap, og bandets aller beste album. 2 CD'er, men bare gode låter. Knalltøff rock, svært fintfølende popmelodier og vakre stemninger i skjønn forening. Utrolig.
Høydepunkter: «The Wheel», «Leave It Like That»

Karakter 3 / 6
«Blissard» (1996)

En enorm skuffelse. Bandet har tømt seg for gode låter og ramler av gårde med sin særegne rock uten at det løsner. Typisk nok gir dette gjengens eneste Spellemann.
Høydepunkt: «STG»

Karakter 4 / 6
«Angels And Daemons At Play» (1997)

Litt i samme gate som den forrige, men noe mørkere stemning over rocken. De gode rockelåtene er flere, men sensasjonsfølelsen fra '93/'94 er fortsatt langt, langt unna.
Høydepunkt: «Un chien d'espace»

Karakter 5 / 6
«Trust Us» (1998)

En glimrende rockeplate som fullstendig knekker frustrasjonen fra de to foregående. Den gamle motor-blandingen av melodier, refreng, riff og studiostøy er herlig tilbake, dyktig strukturert.
Høydepunkter: «Hey Jane», «Psychonaut»

Karakter 5 / 6
«Roadwork vol 1» (1999)

Første album i en tenkt serie med konsertopptak gir et ekte lybilde av hvor fascinerende tungt og dvelende fengende bandet er når de fungerer på scenen. Ingen «best of»-samling, men et viktig Motorpsycho-dokument.
Høydepunkter: Helheten

Robert Gjestad