Article / Interview around the AADAP-release
taken from the Norwegian newspaper
AFTENPOSTEN, 1997-02-12.
Norwegian. Found and sent in by Paul Caspers.

Det er umulig å definere hva som er kilden til musikken vår. Dessuten er det farlig å vite for mye om det, sier Bent Sæther, som sammen med Håkon Gebhardt og Snah, alias Hans Magnus Ryan, utgjør kjernen i det trønderske rockebandet.

Farlig, fordi den som har et helt avklart forhold til sine inspirasjonskilder, står i fare for å gjenta seg selv, leve opp til sitt eget selvbilde, fortsetter Bent og henviser til flere norske suksessartister som ironisk kan omtales som "bokklubb-musikere".

"Angels & Daemons At Play" er den ikke direkte misvisende tittelen på bandets nye album, ute i både CD- og LP-format. Siden den larmende oppstarten i 1990, har Motorpsycho for så vidt etablert seg grundig - som et varig undergrunnsfenomen. Varemerket gjennom en lang rekke CD-utgivelser, rare mini-album og doble så vel som tredoble LP'er, er høy støyfaktor kombinert med en eksperiment-iver som har fått anmeldere til å rive seg i håret - før de samstemmer i at Motorpsycho er 90-årenes mest interessante norske band.

Grunnidéene for vårt musikalske uttrykk var nok ferdig utformet for en tre-fire år siden, men siden er det kommet til mange nye ambisjoner, både musikalsk og karrièremessig, forteller Bent, mens Gebhardt har dette å si om hvordan bandet klarer å styre unna alt som smaker av strømlinjeformet trendmusikk: Vi befinner oss helt utenfor alle rockemiljøer, går ikke med på noen av bransjens vanlige premisser, henger ikke på insteder, er ikke synsere om andres musikk og drikker ikke øl med alle de andre utvaskede rockerne. Vi befinner oss i øvingslokalet eller i et studio.

Egentlig er det utrolig at et band som Motorpsycho selger såpass som vi gjør, opp under 20 000 eksemplarer av hver plate, fastslår Bent Sæther. Om den nye platen sier de kort at den er mye mindre strukturert og arrangert enn den forrige, "Blissard", som var et mer utspekulert studioprodukt.

Motorpsycho tilhører den eksklusive lille klikk av norske undergrunnsband som har store deler av sitt publikum utenlands. Etter en omfattende turné i Norge fra slutten av februar til slutten av mars, legger de kursen til sine kanskje største markeder, som er Tyskland og Italia. I mai går ferden til Australia.

At de midt oppe i konserteringen kanskje må bukke og neie under utdelingen av Spellemannprisen, hverken gleder eller gruer de seg til.

Herregud, la dem nå bare holde på. Konkurranser i musikk er selvsagt noe tull. Men vil de gi oss en messingdings, kan de godt få gjøre det. Det er kanskje hyggelig for foreldrene våre, sier Bent Sæther.

Yngve Ekern