Article about the Italian mega-psychonaut Sebasstiano taken from the
Norwegian newspaper
AFTENPOSTEN AFTEN, 2000-04-28.
Norwegian. Transcribed and sent in by Kristoffer.
Pictures scanned by Paul Caspers.

Det er lørdag, nær midnatt, og Motorpsycho har nettopp avsluttet kveldens hardrock-kjør foran 7-800 ivrige fans på klubben Spor Null - Binario Zero - i Milano. Vokalist Bent Sæther er sur.
Ingenting funka. Gitarist Snah, trommeslager Gebhardt og keyboardist Baard Slagsvold er enige. Bandets faste nederlandske lydmann Pieter Kloos har hatet klubben siden de kom hit.

Vi skal aldri spille her igjen, var det første han sa til meg i Italia.
Utenfor får bandet overrakt gaver. Vin, likør, kaker, bilder, hjemmelagde lys, CD'er og en mengde annet. Fans og gamle kjente: Elisa, Betty og Mary er her. Andrea kunne ikke, sliter fortsatt med influensaen han pådro seg under turnéstarten i Norge i vinter.

Alle venner av Motorpsycho er venner av meg. Trenger du et sted å sove, spør Elisabetta alias Betty Boop. Hun uttaler selvsagt Motorpsycho på italiensk. Måtåpsaikå - med trykket på P'en. Litt vekk fra de andre står en mer sjenert italiener og venter respektfullt. Sebasstiano "fant" Motorpsycho på en klubb i nærheten av hjembyen Trieste på grensen mot Slovenia for seks år siden. Og ble "frelst". Grateful Dead hadde i alle år sine Deadheads som fulgte bandet. Motorpsycho har sin kvote Psychonauter.

Nå har jeg skjønt at den konserten ikke var så bra, men den forandret livet mitt, sier Sebasstiano. Nøkternt. Jeg fant bandet mitt. Neste dag drar Sebasstiano og jeg videre til Pisa og konsert på klubben Ciak. Der våknet Motorpsycho til allsang utenfor bandbussen. 20-minutters-monsteret "The Wheel".

For meg er Bent som en Beethoven, sier Antonella som har reist de fire timene fra Roma med tog for å få med seg Milano og Pisa. Heldigvis er han ikke døv, sier Sebasstiano. Det er en rar dag. Natten før har Gebhardts hjem i Trondheim blitt offer for flammene. Konserten starter med 45 minutter lang eksperimentering rundt sangen "Un chien d'espace", før bandet glir over i det mer tilgjengelige. Publikum og band løfter hverandre opp til noe av det sterkeste jeg har sett på en scene.

Jeg tror Italia passer Motorpsycho. Her får de tid og rom til å eksperimentere uten at publikum blir rastløse, mener Sebasstiano. Midt på natten stikker Gebhardt utenfor bussen med mat til de samme som startet dagen med å synge "The Wheel". De har brukt alle pengene sine på å reise etter bandet, men er likevel fornøyde. Og veldig takknemlige for maten fra Motorpsychos trommeslager. Dagen etter er fridag. Jeg inviterer Sebasstiano til middag med Motorpsycho i nydelige Firenze. Etterpå er han sterkt beveget.

Uten deg ville ikke dette skjedd. Jeg må takke igjen. Jeg var redd det skulle bli for følsomt å sitte der og spise sammen med mitt band, men jeg føler jeg gled godt inn, sier han beveget etterpå.

Det er sånne som ham som gjør det så lett å fortsette, sier Snah.

Han er nesten for forsiktig, sier Bent.

La dem spise kake. I Italia ble gruppen overlesset med søtsaker fra fansen.

Det er ikke noe forsiktig ved Sebasstianos ferdsel langs Europas veier. I sin Peugeot 205 GTI kjørte han til Oslo. Femten av 38 konsertopplevelser med bandet har vært i Norge.

Det ble mer enn 5000 kilometer på den turen. Jeg så alle Motorpsycho-konsertene i Norge i fjor høst.

Du er alltid på gjestelisten?

Lucky me.

Men likevel bruker du mer penger på Motorpsycho enn noen andre?
Bredt smil.

Jeg har flyttet ut, men ikke inn. Jeg har sluttet i jobben min. De likte ikke at jeg var så mye borte.

Neste år skal vi spille på Cuba - du står på gjesteliste, Sebasstiano, sier Bent.

Du kunne kjøre opp til Nordpolen, ned igjen til Florida og svømme derfra!

Motorpsycho står ved enden av enda en Europaturné, fra Tromsø i nord til Pisa i sør. De avslutter i et utsolgt Rockefeller søndag. Får vi se Sebasstiano i Oslo på søndag?

Nei, insisterer han før vi skiller lag i Italia. Men han skulle ikke til Torino, heller. Og denne artikkelen skal sendes til Trieste.

Den er vel på norsk - jeg må lære meg språket snart, sier han. Det er ikke sikkert han fleiper.

Kjell Henning Thon