home

  [media stories: norwegian: 1997]



Motorpsycho: Bandet med de rare platene

Article about the band's rare records
taken from the Norwegian newspaper
AFTENPOSTEN 1997-10-23.


Det har ikke blitt en besettelse med spesielle utgivelser, eller jo. Men kanskje vi slipper en plate uten cover neste gang, forklarer Håkon Gebhardt i Motorpsycho.

Motorpsycho spiller i Oslo fredag, og går lørdag i studiofor å spille inn sin nye plate. Og mye av det nye materialet blir å høre på Rockefeller-konserten.

Men nå skal det handle om de rare, gode gamle platene.

"Soothe", LP med stålcover, 1992.
En venn av oss satte oss på ideen. Det skulle være en heavy metal-skive, og derfor laget vi hundre covere i rustfritt stål. En kompis av oss som gikk på Brundalen Yrkesskole, brettet og bøyde stålet, mens vi sjablongmalte dem, forteller Gebhardt.

"3 Songs for Rut", single med parallellgraverte spor, 1992.
Sangene "Loaded" og "Some Real Mindfuck" ligger ved siden av hverandre, ikke etter hverandre som vanlig er.

Det er gjort tidligere, men de som presset vår single, hadde aldri gjort det før, så vi styrte voldsomt for å få det til. Men det er nå kjedelig med helt vanlige singler, mener Motorpsycho-trommeslageren.

"Timothy's Monster", trippel-LP i boks, 1994. Med en gravering og ikke musikk på LP-side nummer seks.
Vi hadde så mange låter at det måtte bli en dobbelt-CD, men ikke mange nok til en trippel-LP. En tysk venn av oss leverte et forslag til en gravert LP-side. I tillegg skulle også brettspillet "Lake Industry" vært med, men siden sangen med det navnet ikke ble med på platen, valgte vi å legge ved en plakat i stedet, forklarer Håkon Gebhardt. Han har tegnet plakaten sammen med Hans M. Ryan og Bent Sæther.

"Mad Sun", gul sagbladtakket single, 1996.
Han som laget bildet til "Timothy's Monster"-platen eier en vinylpresse, og har laget en serie med sagbladsingler. På den andre siden av vår single finner du Alice Cooper, erklærer Gebhardt stolt.

"Angels And Daemons At Play", trippel-CD i boks, 1997.
Vi satt lenge og pønsket, men ville jo gjerne få gitt ut det meste av det vi hadde spilt inn. Derfor ble det en rockeopera i tre brukerdoser. Det var nok coverdesigneren vår, Kim Hiorthøy, som overtalte oss til slutt. Han hadde så lyst til å lage en slik boks, avslutter Gebhardt.

Kjell Henning Thon