Concert review of the tour start-gig 2000 in Tromsø taken from the
Norwegian newspaper
AFTENPOSTEN, 2000-03-16.
Found at the Aftenposten-website.

MOTORPSYCHO
Subsirkus, Tromsø
Publikum: ca. 450 (utsolgt)
Aktuell CD: "Let Them Eat Cake"

Motorpsycho imponerer på ny. Onsdagens konsert i Tromsø var starten på en seks uker lang Europa-turné, der trioen har Tre Små Kineseres Baard Slagsvold med på tangenter.

Slagsvold sto bak stryker- og blåser-arrangementene på Motorpsychos seneste plate "Let Them Eat Cake", og på forhånd hadde kanskje noen ventet at denne noe "snillere" lyden skulle dominere også turnéen. Åpningskonserten viser at disse spådommene slår så feil som overhodet mulig.

Slagsvold tilbyr i stedet keyboardet som både komp- og melodi-instrument. Det gir trioen større spillerom både for improvisasjon og rent rocke-øs.

Det tydeligste ved konserten i Tromsø er at Motorpsycho i dag lyder mer amerikansk enn noensinne. Ikke amerikansk i grønsj-sammenheng, men amerikansk der country- og rock'n'roll bindes sammen med hardrock i dagens rufsete rockebilde.

Derfor er det kanskje ikke overraskende at vi får versjoner av de to MC5-låtene "High Time" og "Black To Comm". Bandet nærmer seg dette tidlige amerikanske hardrockbandet i innstilling. Melodimessig er det mer rett frem enn tidligere, men det gir også bandet større rom for å improvisere seg ut fra melodiene sine.

Først og fremst er bandet uhyre samspilt. Dette viser seg tydelig etter to litt famlende åpningslåter. Selv om "Sideway" er en slem rocker og "The Other Fool" har tydeligere melodiøse kvaliteter, blir de to sangene offer for noen av de samme feilene.

Etter en snau halvtime forsvinner imidlertid all frykt for at denne åpningen er etter "off-Broadway"-metoden. Motorpsycho har ikke spilt en konsert på nærmere et halvår, men er likevel tightere enn de fleste. De er også lekne nok, og de akter å gi alt til et energisk publikum i det svarte lokalet.

Grensene mellom streite hardrockere med vokalist Bent Sæther som popstjerne ("Heartbreaker") eller flytende psychonauter ("P.P.P.), er flytende, og publikum gir alt tilbake. Det er en vekselvirkning mellom publikum og band. Alt løftes. Gitarist Snah smiler, trommeslager Gebhardt svetter, publikum stråler.

Den siste drøye timen av bandets to timer og femten minutter lange konsert er en ren parademarsj. Det begynner med den splitter nye sangen "Go To California" ("Världspremiär", skryter Bent), musikalsk plassert i samme landskap som "The Other Fool", men med en helt annen intensitet her i dag.

"The Nerve Tattoo" og "The One Who Went Away" er skapt til å toppe et sett, men Motorpsycho blir enda bedre gjennom kveldens ekstranumre.

Der er det nesten bare øs igjen av bandet. Men hvilket øs!

"Song For A Bro" er en instrumental rockelåt, "Walkin With J" er landets sjette mest solgte sang denne uken, men spilles i en versjon som ville skremme vannet av radiopublikummet, og "You Lied"/"Black To Comm"-kombinasjonen vi kjenner fra fjorårets live-plate utvides videre med et jammende blikk på rockelåter fra de seneste fire tiårene.

Da er alle i lokalet utslitt. Ingen har mer å gi. Alt tyder på at de vil fortsette å vinne flere og flere i årene som kommer.

Kjell Henning Thon