Article
taken from the Norwegian newspaper
ARBEIDERBLADET, 1996.

Om ikke den eneste, så er Motorpsycho en av få grupper i denne storrelsesorden som er mer opptatt av å eksperimentere med komposisjoner enn å snekre hitlåter. Ikke engang spokelsene i ABBAs legendariske studio i Stockholm kunne vippe Motorpsycho på den kommersielle limpinnen.

I Nord-Europas storste ubåt-bunker har Motorpsycho bygget rede. Der venter rorforsterkere, filt-tofler og kaffetrakter trofast hver morgen seks dager i uka. Utysket var en gang base for Hitlers nordflåte og ti meter tykke betongvegger har skjermet resten av byen for proving og feiling fram mot gruppas sjette album som slippes mandag.

Da var det på tide å prove noe nytt, og Motorpsycho spanderte på seg to uker i ABBAs legendariske Atlantis Studio.

Den mentale innstillingen i bandet ble annerledes i andre omgivelser. Vi befant oss i en boble i to uker, forteller Bent om innspillingen av "Blissard".

Og Motorpsycho på boblestadiet er ikke bare bare. 16 arbeidstimer i dognet, knapt nok middagspause, men desto mer royk og traktekaffe. I lopet av de fjorten dagene så ikke Motorpsycho mer av svenskenes hovedstad enn de 200 metrene mellom det distingverte studioet og ditto ufasjonable hotellet.

Ska' du forst bruk pæng på å lag "æll-pe", så ska det lages "æll-pe", sier Bent Sæther, vokalist, odelsgutt og uforbederlig vinyl-junkie.

For at poplåter skal være interessante må de kunne hores flere ganger. For oss er ikke musikk en ren pop/rock greie, det er mer et metaforhold. Vi spiller tross alt låtene 150 ganger, og liker å gjore det interessant for oss sjol, forklarer Bent.

Målet er å lage musikk, ikke å tjene penger. Jeg har aldri hatt som ambisjon å leve av musikken. Snarere har jeg hatt en paranoia på den ufriheten penger nodvendigvis forer med seg, sier Bent.

Deres forrige albumet "Timothy's Monster" solgte til sammen 20.000 og "Demon Box", gruppas gjennombrudd i 1993, ble nominert til Spellemann-prisen. Og det til tross for at gruppa aldri har veket en tomme fra sine pretensiose ideer.

Det er egentlig et paradoks at vi har blitt så store som vi har blitt. Denne typen eksperimentering tilhorer undergrunnen, er de tre enige om. Men så er det heller ikke en tilværelse som rik & beromt som lokker gutta på oving seks dager i uka.

Det må være såpass, skal det bli bra! Dessuten er spilling sterkt avhengighetsdannende , forteller Bent.

Vi er der nede i all slags humor. Vi klimprer uansett, det er kanskje derfor musikken låter så forskjellig, sier Gebhardt.

I det kreative hjornet av Trondheim by, det gamle arbeiderstroket (og vedtatt saneringsklare) området Svart-La'moen, har Bent & Co optimal frihet. På loftet i en av de gamle tregårdene, noen knappe meter fra nordgående jernbanelinje, sitter manager Cecilie Lykke og drar i trådene. Ikke en detalj unnslipper hennes argusblikk. Med bakgrunn i alternative distributorer og nettverk, kjenner de snarveiene. Som for eksempel:

Vi sparer 30.000 på å kjore platene til distributorene i Europa. Avtalen med Sony går ut på å dele overskuddet etter at utgiftene er betalt. Sånn sett tjener vi på å kjore ut CDen sjolv, sier Bent, og legger for ordens skyld til at gitarist og alt mulig mann Morten "Lolly" Fagervik for oyeblikket befinner seg på motorveien midt mellom en distribusjon i Tyskland og en annen i Nederland. Og så langt har jo butikken gått bra.

Men forelopig har Bent, Snah og Gebhardt kommet lenger på veien mot berommelse enn rikdom. Og det med fullt overlegg.

Vi investerer alt vi tjener. Tar bare ut penger til oss sjol fra TONO og andre salgsroyalties. Hvis vi ikke gjorde det på denne måten ville vi vært nodt til å gi opp den kreative friheten ved å måtte ta ut forskudd fra plateselskapene, sier Bent. Som låtskriver er han den eneste med rimelig inntjeningsevne i bandet. Snah og Gebhardt veksler mellom strojobber, arbeidsformidlingen og "sossen".

Hvis jeg ikke kan leve av musikken, dor jeg av musikken, sverger Gebhard og bedyrer at Motorpsycho trives like godt med penger som uten. På turneer er det så ymse hvor de sover. På tre manns-rom, i band-bilen eller på hotell.

Vi drar itj på tur for å kos oss. Om natta ska' vi bare sov, læll, sier de. Og stemmene skjuler en aldri så liten stolthet.

Nå venter våren med 17 spillejobber i Norge og 26 påfolgende datoer i Europa.

Kanskje hadde Bent vært yrkesmilitær dersom ikke KISS besatte hans sjel i ung alder. Kanskje hadde Gebhardt fått fagbrevet sitt om han ikke havnet under samme tak som Snah på folkehogskolen Trondertun. Og kanskje hadde Snah fortsatt å hete Hans om han ikke hadde mott Bent under laksefestivalen i Grong sommeren `78.

Vi var det eneste folka med heavyutstyr (!), så det var naturlig at vi begynte å prate sammen, mimrer Bent.

Etter noen år med stadige gjesteopptredener fra musikere som Helge "Deathprod" Steen, Lars Lien og Morten "Lolly" Fagervik, er Motorpsycho igjen tilbake som trio.

Det er deilig. Kommunikasjonen mellom oss tre er veldig effektiv. Vi låter mer renskårent og konsist som trio, sier Snah.

Vi har på en måte gjort greia når det gjelder lange, eksperimentelle låter. "Blissard" er bare halvparten så lang som "Timothy's Monster". Nå koker vi ned låtene. Det låter like spennende som for, bare mer kompakt. "Blissard" er mer en togitars greie. Litt som Quicksilver og Television, hevder de.

Rockhistoriske referanser i form av klisjeer som baklengsbeskjeder, finurlige covere i begrenset opplag, parallellgraverte singler og lignende detaljer for samlere og andre spesielt interesserte, har nærmest vært et varemerke for Motorpsycho.

Det var en sånn fangreie, vi signaliserte en identifisering med en viss type band og plater, forklarer Bent.

Og det har dere vokst fra nå?

Nei, ikke helt. Baksida på vinylutgaven av "Blissard" ser ut som en utgivelse fra Blue Note på 50-tallet, sier han.

Ti poeng og CD i posten til de av leserne som gjettet riktig: Yes, Bent Sæther forer bare gamle jazzskiver for tiden.

Blir dere aldri lei av hverandre?

Som personer er vi veldig forskjellige, sier Snah.

... og vi supplerer hverandre mer enn vi krangler, fortsetter Gebhardt.

... uansett har vi alt for liten distanse til å kunne vurdere oss sjol slik det er i dag, sier Bent.

Dermed er Motorpsycho tilbake til utgangspunktet med albumet som allerede spåes å bli et definitivt gjennombrudd.

Beate Nossum