[media stories: 2000: norwegian] |
||
KONSERT:
Trivelig torsdagspsychose
Review of the Oslo-gig / 2000-10-19
MOTORPSYCHO Det er drøyt ti år siden Motorpsycho konsertdebuterte på UFFA i Trondheim som oppvarmere for Turboneger, og knapt ti år siden de stod på en Oslo-scene for første gang. At trøndertrioen har forandret seg en del i de årene, var tydelig på gårsdagens konsert på Rockefeller. For ti år siden spilte Motorpsycho nesten metallisk hardrock, i går var det powerpop og rolig, melodisk rock som var i fokus. Konserten var basert rundt deres siste album "Let Them Eat Cake", trøndergruppas desidert snilleste og mest poppete, og etter min mening et av deres aller beste. Men ikke alle låtene på dette albumet passer like bra inn i liverepertoaret deres. Noe som førte til at i hvert fall begynnelsen av gårsdagens konsert var litt i slappeste laget. For all del, Motorpsycho - for anledningen forsterket med Baard Slagsvold (fra Tre Små Kinesere) på diverse tangentinstrumenter og kor - spilte flott musikk, men det manglet litt av det trøkket som vanligvis gjør gruppas konserter så bra. Og når i tillegg Snah fikk tekniske problemer med gitaren under den vanligvis glimrende "Whip That Ghost", begynte tvilen på at dette kunne bli en bra konsert virkelig å komme. Heldigvis var det akkurat som om missen skjerpet dem og gjorde dem varme i trøya, for etter dette satte de i gang med en hitparade av godt gammelt merke. Vi fikk klassikerne "The Nerve Tattoo", "Hey Jane", "The One Who Went Away" og "Plan #1" som perler på en snor, og da begynte det å bli skikkelig liv i publikum. Bent buldret i vei med bassen og sang så godt som aldri før. Snah spilte fantastiske gitarpartier, sang og koret nydelig han også. Og Gebhardt var den rytmiske tryggheten sjøl der han satt, kun iført boxer, bak trommesettet. Konserten var både litt kortere og litt slappere enn vi er vant med fra Motorpsycho, men etter å ha fått to ekstranummer med en glimrende supersonisk versjon av "Hogwash", samt en ekstremt glad variant av BeachBoys-aktige "Big Surprise", hvor ikke engang Sølvguttene ville ha prestert flottere vokalharmonier, er det ikke lov å klage. Det er tross alt ikke mye som ville vært mer trivelig å ta seg til på en helt ordinær torsdag. Men skal det bli skikkelig fredagsfest i kveld, når Motorpsycho spiller på Rockefeller for andre gang på like mange dager, må gutta skru opp intensiteten noen hakk. Aage Wolff
|
||