[media stories: 2002: norwegian] |
|||
Pirater på nettet
Article about diverse cases of record piracy
Internett innebærer enorme spredningsmuligheter for musikk både på det legale og det illegale
markedet. Det er store øknomiske verdier og summer på spill. Paradoksalt nok virker ikke
politiet og myndighetene å være spesielt interessert i saksområdet. Forbundssekretær i
Musikernes Fellesorganisasjon Trond Brandal og advokat Erik Nadheim forteller her om jakten på
det som de trodde var tre ikke-utgitte Motorpsycho-innspillinger. De stiller krav til
selvjustis hos de profesjonelle aktørene på markedet og berømmer QXL for ansvarsbevist
opptreden.
De store plateselskapenes internasjonale interesseorganisasjon IFPI offentliggjorde i fjor en "Piracy Report" hvor man forsøkte å kartlegge omfanget av piratkopiert musikk. Her anslås det at mer enn 1/3 av alle CD-er og kassetter som ble solgt i verden i år 2000 var illegalt produsert. Antallet enheter anslås til 1,8 milliarder og det økonomiske omfanget av dette er ca. 37 milliarder norske kroner. Vi har her å gjøre med et problem av betydelig omfang, hvor både opphavsmenn, utøvende musikere og plateindustrien har felles interesser. Musikernes fellesorganisasjon, som er fagforening for utøvende kunstnere og pedagoger innenfor musikksektoren, har fokus på dette området for å ivareta medlemmenes rettigheter. Dette har blant annet resultert i at en platebutikk i Rogaland, som også drev salg over internett, ble politianmeldt for å tilby egenkopierte samleplater med Motorpsycho. Det strafferettslige resultatet ble en bot på kr 15.000 og inndragning av gevinst med kr 120.000. Musikkomsetning på internett er i sterk vekst. Dette skjer i form av virtuelle platebutikker, hvor man finner det samme som i de store kjedene, men også mer sjeldne utgivelser er det lettere å selge enn på de tradisjonelle platemessene. De tredobbelte spellemannprisvinnerne Motorpsycho er ikke bare kritikerfavoritter og publikumsyndlinger, men dessverre ser det ut som også bransjens pirater har en forkjærlighet for bandet. Nettauksjonsstedet QXL kunne for en tid siden melde at en person under pseudonymet "Bullan" hadde for salg en CD med tre ikke- utgitte studioinnspillinger med Motorpsycho. Alarmen gikk i Trondheim, for i forbindelse med innspillingen av fjorårets album "Phanerothyme" ble det innspilt tre låter som ikke fikk plass på albumet. Disse var imidlertid tenkt brukt i andre sammenhenger og var på ingen måte mindreverdige musikalske prestasjoner etter Motorpsychos standard. Salg av disse tre innspillingene innebar en spredningsfare som kunne medføre at bandet selv ikke ville kunne gi dem ut som de hadde planlagt. Friskt i minne var fjorårets EP "Barracuda", som på mystisk vis dukket opp på den omstridte filutvekslingstjenesten Napster flere måneder før lanseringsdato. Som Motorpsychos fagforening og advokat, kastet vi oss inn i en hektisk budgivning. Siden vi ikke visste hvem "Bullan" var, måtte vi i det minste forsøke å sikre oss at ingen andre stakk av med denne musikken. Politianmeldelse ble innlevert, og da sluttdatoen for auksjonen nærmet seg ble vi mer og mer desperate siden politiet øyensynlig ikke ønsket å prioritere saken. I stedet sendte man anmeldelsen fra politikammer til politikammer, nærmest som en form for svarteper-spill. Vi kontaktet QXL, forklarte problemet og møtte stor forståelse for at det var viktig å forhindre spredning av musikken. Vi fikk oppgitt navn, adresse og telefonnummer til "Bullan" og han ble noe overrasket da vi ringte ham opp og presenterte oss med det alias vi hadde brukt som budgiver på nettauksjonen. "Bullan" viste seg å være en av de mindre profesjonelle aktørene på dette markedet. Han hadde ved en tilfeldighet kommet over denne spesielle Motorpsycho-plata på en messe, og hadde tenkt at dette gikk det kanskje an å gjøre noen kroner på. Stilt til utsikt en reaksjon tilsvarende det platebutikken i Rogaland hadde fått, sa han seg villig til å sende plata vederlagsfritt og med sterk beklagelse fordi han ikke hadde skjønt at han gjorde noe ulovlig. Plata kom og vi lyttet forundret. Dette lød da mistenkelig kjent?! Og ganske riktig: De "tre ikke-utgitte studioinnspillingene" var tre sanger fra Motorpsychos 2000-utgivelse "Let Them Eat Cake". Var vi lurt? Hadde "Bullan" i et snedig forsøk på å allikevel tjene penger på sin investering, sendt oss en hjemmebrenning med tre gamle Motorpsycho-låter? Eller var det slik at han selv var blitt lurt? Vi er tilbøyelige til å tro det siste. "Bullan" bedyrer at det var denne plata han kjøpte for et ikke ubetydelig beløp med håp om å kunne selge den videre for et enda mer betydelig beløp. Denne gangen gikk det ikke, fordi Motorpsychos venner er så tallrike at de fleste forsøk på ulovligheter blir rapportert til hovedkvarteret. Internett representerer en unik måte for omsetning av musikk. Den som ikke har tid, mulighet eller interesse for å oppsøke plateforretninger, har anledning til å handle i virtuelle butikker med det beste utvalg. For sjeldenheter er spredningsmulighetene uendelig, til glede for liebhabere, men også en potensiell trussel når innspillinger kommer på avveie. Skal internett unngå å bli en arena for omsetning av piratkopiert musikk, kreves det at de profesjonelle aktørene holder selvjustis. QXL gjorde det og bidro til å forhindre spredning av noe som - hvis det hadde vært hva det ble presentert som - kunne representert et tap for Motorpsycho i mange-hundretusenkronersklassen. Denne gangen gikk det bra. Men med tanke på det omfang omsetning av piratkopiert musikk har, er det en fare for at Kaptein Sorte-Bill vil kunne seile i stadig sterkere medvind på de digitale bølgene. Trond Brandal
|
|||