Article
taken from the Norwegian magazine
BEAT 1997.

For Spellemanns-juryen rakk å nominere dem for fjorårets prestasjon hadde Motorpsycho allerede oppfolgeren i stopen. Angels & Daemons At Play fortsetter der Blissard slapp, men er samtidig både morkere og mer allsidig. Det underfundige trekloveret Bent, Snah og Gebhardt vier på ny vei inn i det ukjente. Forste etappe går til Ostfold.

Opprinnelig dro vi ned bare for å finne ut om vi likte oss der.

Det gjorde de. Halden-oppholdet ble som en leirskole for de tre 27-åringene. I studioet til Kai Andersen spilte de inn 16 låter på ei uke. Andersen har ikke opplevd maken til gjeng.

De minner meg om tolvåringer som leker med instrumentene sine for forste gang, pustet han ut etter endt dyst. Motorpsycho overgikk seg selv denne gangen. De gjorde unna kompet til sju spor på seks timer.

Det er det nærmeste man kommer å spille konsert i studio, mener gitarist Hans Magnus Ryan, som leser gamle nummer av Kerrang på utedassen hjemme i Trondheim. I Halden måtte han inhalere tarmgassene til Helge Sten i tillegg. Utover ren rokelse forsynte Sten dem med et utvalg underfundige lyder samt teknisk assistanse. For egen maskin opererer han under pseudonymet Deathprod, som snart ble vridd til "Deathpromp" i sovesalen til Kai Andersen.

Men Motorpsycho har overlevd verre motvind enn som så. Etter sju nære år er det lite nytt under dyna. På scenen er et kort kast med oynene nok til at de andre forstår. I studio er de bestandig enige om når ei låt er ferdig. Motorpsycho produserer alltid med bare egne hender. En utenforstående produsent ville virket forstyrrende på den gode kjemien.

Vi sparer drossevis av studiotimer på å slippe å definere Den gode smak, forklarer Bent Sæther, som begynte å synge og spille bass i åttende. De var to gitarister og en trommeslager, og en måtte boye seg. Slik ble Bent bassist. Det var også han som hadde minst imot å synge. Nå har han delt mikrofonen med Hans Magnus, eller Snah, som han blir kalt i menigheten.

Snah har sunget på de forrige skivene også, men denne gangen stemmer han i på hele fire låter. Det er en stor lettelse for meg, av en eller annen grunn faller publikums fokus alltid på vokalisten.

Snahs stemme er graden grovere og brister tidligere enn Bents, men er likevel en etterspurt avveksling fra det tidvis litt brekete i sistnevnte. Skjont ingen overgår Bent når han tråkker til som i "Timothy's Monster", som er navnet på en tidligere skive og samtidig tittelsporet på den nye: Angels & Daemons At Play. Selvmytologisering er en viktig ingrediens i oppskriften i denne bransjen.

Et annet forsok: I desember besokte de to vokalistene gamle trakter. Bent og Snah har gjort tradisjon av å vippe Steinkjer på hodet mellom jul og nyttår. Eller er det kanskje de melodramatiske gjensynene med den vesle byen som snur verden opp ned for Bent og Snah? Blå portvinsneser og svimle kuppelhuer fikk de uansett.

Det er merkelig hvordan gamle kompiser plutselig ser opp til deg bare fordi du har turnert Europa sju ganger, humrer Bent, enda han er odelsgutt fra Snåsa helt oppe i bånn av Trondheimsfjorden.

Jeg moter bare negativ kritikk, jeg, sutrer trommeslager Håkon Gebhardt, som har opphavet sitt i Tromso. Gebhardt er faktisk den eneste av de tre som er fodt i Trondheim. Han har studert musikk ved Trondertun folkehogskole sammen med Snah.

Gamle klassekamerater klager over at vi låter så surt, utdyper han. Og det etter at Motorpsycho har fått profesjonell hjelp til å stemme gitarene sine. Backline-roadien Turbo går muligens vel i ett med navnet sitt.

Men Tromso syter selv etter at folk fra motsatt ende av Europa har tatt til å bile til Midt-Norge for å fotografere inngangen til rivningstruede Gebhardt på Svartlamo'n.

De kommer i busser fra Italia, knipser dora vår og stikker... Kommunen burde gitt meg turistpris, ikke rivningsvarsel, banker trommisen, som fortsatt stusser håret over orene etter at de andre i bandet har begynt å la det flagre igjen.

Svartlamo'n er en miniatyrby med gammel trebebyggelse langs togskinnene inn mot sentrum. Området er bebodd av for det meste unge mennesker, mange med tilknytning til kulturlivet. Da Trondheim skulle innlede tusenårsjubileet sitt nylig, ble så og si hele Svartlamo'n invitert til å underholde. Tre Små Kinesere spilte fra en klagesingle de har lagd sammen med Motorpsycho.

Vi har valgt å bruke fredelige midler i kampen mot kommunen. I fjor dekorerte for eksempel de kjente malerne Håkon Gullvåg og Håkon Bleken en hel husvegg i protest, forteller Håkon Gebhardt, som sist sommer var oppe seint og tidlig og pusset på sin egen gård. Kjæresten fikk det for seg at livet med Gebhardt er like uselskapelig enten han er på veien med Motorpsycho eller hjemme.

Men "det går likar no". Når det kommer fremmede på dora, smetter en lodden liten ball ut mellom beina til han far. Enn så lenge får pus, Elin og Gebhardt bo i fred. Bent holder hus et par skjelvende meter ovenfor Svartlamo'n og drommer om innlagt dusj. Den hurtige innspillinga av Angels & Daemons At Play gjorde at de totale utgiftene havnet under hundre hovdinger - inkludert transport tur/retur Halden. Med en 50/50 avtale med Sony bor Bent være nyvasket for sommeren. Snah derimot bor på motsatt side av byen, i et fredet trehus. Tilsynelatende trygg grunn, men et oyeblikk var kommunen inne på tanken å stille ut både Snah og huset til det nært forestående VM på ski. Til alt hell slo de det fra seg.

Jeg håper det blir skikkelig sorpefore, snerrer Bent solidarisk.

En god del av skistjernene og smoreekspertene deres skal innkvarteres i luksusfergen "Prinsesse Ragnhild" under verdensmesterskapet. Det er fortoyd i Trondheim for at alle VM-gjestene skal ha tak over hodet og varme i gulvet. Samtidig ligger Motorpsychos egen base lagelig til for hugg like om hjornet for Gebhardt på Svartlamo'n. Trondheim kommunde med den tilsynelatende så folkelige ordforeren Marvin Wiseth har solgt Svartlamo'n til en bilforretning som vil ha storre parkeringsplass.

Apropos demoner, det skrives da vitterlig demons og ikke daemons på engelsk?

Det var Kim Hiorthoy som stavet feil. Vi valgte å beholde det slik for ikke å kopiere originalen helt, dessuten liker jeg det middelalderske i vår stavemåte, meddeler Bent.

Forklaring: Kim Hiorthoy er Motorpsychos faste omslagskunstner. Angels & Demons At Play er tittelen på ei skive av den mildest talt eksentriske jazzmusikeren Sun Ra.

Musikkollektivet hans besto av opptil 40 medlemmer. De skulle skape de svartes mytologi i et for dem historiefattig Amerika. Når jeg lytter til Sun Ra, det være seg det ene eller det andre fra slutten av 40-tallet til han gikk heden i 1992, slutter jeg automatisk å analysere musikken, jeg bare flyter med på de droye utskeielsene. Det skjer meg sjelden med andre artister. Vi står i stor gjeld til Sun Ra fra Saturn, deklamerer Bent, som er så fantasy-frelst at han altså foretrekker daemons framfor ordbokas demons. Dessuten samler han på science fiction og har siste ord i laget når Motorpsycho skal velge låtrekkefolge på platene sine. I dette oyeblikk, for eksempel, underretter han Snah og Gebhardt om en relativt radikal endring av låtrekkefolgen på Angels & Daemons At Play. Gitar og trommer bare nikker samtykkende. Bent er fortsatt litt sjef. Utover rokkeringa av låtene er det i dag bare coveret de kan gjore noe med på deres siste verk. Resten får stå sin prove.

Jeg har satt sammen en takkeliste, påpeker Bent.

Har vi hatt med det for? måper Gebhardt.

Så er det bare å lese korrektur som gjenstår, skjærer Bent av. Og, ja da, de har hatt en "thank you-liste" tidligere også. Jeg tror jeg har husket på de fleste, mener Bent.

Det er fredag ettermiddag i Trondheim like over nyttår og halvannen måned til Angels & Daemons At Play blir butikkvare. Den 17. februar får budbæreren til Motorpsycho en ekstra tung runde. Angels & Daemons At Play skal ut i tre forskjellige formater: CD med 11 spor, dobbelt vinylalbum med 14 spor og CD-boks med 13 spor fordelt på tre Cder.

Også samlerne skal tynes.

Kan skjonne det! triumferer Gebhardt.

Okonomisk er en slik boks en bommert, kunstnerisk er den en fulltreffer. Den er dyr å lage og muligens faller formatet utenfor VG-lista, men de tre diskene på en halvtime hver gjor at lytteren ikke blir overlessa med informasjon. Du får en pause, kan gå bort og bytte CD om du er klar for mer, det hele blir mer interaktivt, skravler Bent oppromt. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Motorpsycho forlanger full kontroll med hele prosessen. Til minste bagatell. Bent vedgår at hans inderlige engasjement kan tas ille opp. Han mangler den korrekte ironiske avstanden til det han driver med. Men han hevder at det er nodt til å forekomme ham som en ubendig nodvendighet om han skal orke å bringe Motorpsycho videre. Snah har det på samme måte, men er mer lyrisk i uttrykket:

� presse mest mulig inn på en enkel CD blir som å stappe en hageslange ned i halsen med fullt trykk. Da er det bedre å drikke litt og litt.

Angels & Daemons At Play er da også Motorpsychos mesterverk. Den er mer gjennomfort, mer formfullendt til tross for sin store variasjon. Det er lov å fleske litt til nå. Hele Norge vil nok trille til de får seks denne gangen (eh... - Red). Tidligere har terningen gjerne blitt liggende på fem. Hva nå det måtte bety.

Det er helt latterlig at noen få kritikere skal ha så stor innflytelse, Angels & Daemons At Play krever tid og konsentrasjon, den er tyngre og morkere enn det siste vi har servert. Jeg har ikke fått helt taket på den selv engang ennå, snerrer Bent.

Ikke for det, anmelderne her i landet har stort sett stått dem bi. Noen ganger mer enn de strengt tatt har fortjent. Men det blir spennende å se hva som skjer i slutten av februar. Angels & Daemons At Play inneholder alt Motorpsycho står for. Sinnrikt spinnende popsnutter på den ene siden, blytunge uendeligheter på den andre. Et slags komprimert Demon Box uten Helge Stens maskinelle stoykaskader. Mer i pakt med hvordan de gjor det på scenen. Denne gangen har heller ikke Bent vært nodt til å dra så mye av lasset på egen hånd. På Blissard er det vel mange "Sæther" i parentes på låtlista. Det siste året har glidd lettere. Alle har bidratt til låtene, og Snah har omsider blitt venn med mikrofonen. Bent har mast og mast. Snah har holdt tilbake. I år etter år. Skyldt på problemer med uttalen. Bent har tross alt mellomfag i engelsk. Javel, så skriver han tekstene. Men Snah begynner å bli bra til å synge nå. Moren til Gebhardt tar forresten oppvaksen til Demon Box. "Det æ noe med den her musikken som æ jævli' bra!" utbrot hun en gang. Men hva vil journalistene mene om Angels & Daemons At Play? Blir den for mektig for de små stressa hodene deres? Ett års hardt Motorpsycho-arbeid mellom stabler av likeglade CDer med rytmegitarister fra Ytteroyene? Det kan hende. Han i VG mente til og med at Blissard ble i strengeste laget. men likevel...

Vi har en kunstig hoy status i Norge. Alle later til å vente at vi skal bli et slags nytt DumDum Boys. Det kan vi aldri bli. De som er virkelig glad i oss, elsker de lange og tunge låtene våre mest. Nedover i Europa blir vi oppfattet som det sære bandet vi er. Etter oss selv er det forst og fremst de mest innbitte tilhengerne vi spiller for, forklarer Bent.

Det er folk som folger oss overalt, spesielt nedover i Europa, tilfoyer Gebhardt, som benyttet seg flittig av alle de nye bekjentskapene seinest da han var på ferie i Nederland.

Snart kan vi overnatte gratis i hele Europa! synger han.

Jeg har ikke feriert siden... 1991, er det vel. Får lopt fra meg med all turneringa, poengterer Bent. Snah mumler noe om en Ford Granada. Bent plukker opp tråden.

Det er en særlig ivrig klan fra L�beck som vi kaller Granada-gjengen. De dukker opp på de merkeligste steder når vi er på turn‚, ikke bare i Tyskland. De er så trofaste at vi har begynt å fore dem opp på gjestelista. Bensinkvitteringen er billett nok i deres tilfelle.

Hvorfor i all verden greier de seg ikke med ‚n konsert på den samme turn‚en?

Ingen Motorpsycho-konserter er identiske. For oss er låtene bare springbrett for å lage musikk der og da. Vi velger hvilke låter vi skal spille en halvtime for teppet går opp, alt etter hvilken stemning vi er i. Det finnes folk som bestemmer seg for spillesteder etter hva de forventer å få hore akkurat der. Mennesker på kontinentet har et helvetes nettverk, folk gjor avtaler på kryss og tvers av landegrensene. Hver klan har sine favorittkonserter. Noen foretrekker de mer pop-prega jobbene, andre sverger til de lange jammingene mens en tredje gruppe er mest fornoyd med våre mer akustiske opptredener. Vi holder ikke ut å gjenta oss selv. Det er derfor vi bestandig låter så forskjellig, og det er derfor såpass mange er så begeistret for oss... Denne staheten, det at vi aldri gir opp å folge våre egne instinkter... Et band kan bety enormt for enkelte. Det vet vel vi, vi er selv ihuga musikkfans. Det er sjelden jeg er mer tilfreds enn når jeg skjonner at Motorpsycho har vært med på å gjore noen lykkelige. Da er det mer enn musikk vi holder på med, bruser Bent, og skyller stemmen med morkt engelsk brygg. Motorpsycho er på et av sine stamsteder i Trondheim. Olet skummer. Skjont stamsteder...

Jeg har ikke vært ute på flere måneder, kommenterer Snah.

Bent ser i alle fall kampene til Rosenborg ute. De andre er mindre fotballinteressrte. Gebhardt har heller ingen faste utesteder lenger, men blir stadig dritings for det. Fyllesjuken hans spolerer de fleste lordagsovingene. Motorpsycho over helst daglig. Ikke at de er så grusmt disiplinerte. Det er bare det at de ikke har så mye annet å ta seg til. Når de turnerer, er de nærmest konstant ute likevel. Det vil si flere måneder i året. Men hva blir det nå når Solveig har fått en bolle i ovnen? Snah har virkelig rotet det til denne gangen.

Jeg er håret i suppa deres! fastslår Snah. Bent og Gebhardt later til å engste seg langt mer enn ham.

Jeg er skeptisk. Vi har bare dårlige erfaringer med slikt, sukker Bent, og tenker på et tidligere medlem, Lars Lien, som ikke klarte å begrense seg, og måtte bryte med bandet.

Bent, Snah og Gebhardt ble grepet av angst da Helge Sten sluttet som fast medlem etter Demon Box for å samle seg om studiene. Noe av det samme skjedde da nettopp nevnte Lars Lien tok hatten og keyboardet etter country-eksessen The Tussler og gikk, til sitt avkom nummer tre. Siden har det gått opp for dem at Motorpsycho er og blir de tre, og bare dem. Med fotpedaler og fingerferdigheter klarer de seg som trio også på scenen. Men Snah har de ikke råd til å miste.

Dere kan ikke sammenligne meg med Lars. Han er et surrehue. Det er ikke sikkert et barn odelegger for oss. Snarere tvert imot, med god planlegging kan det godt hende det bare gir meg mer overskudd til musikken. Uansett er det ingen som kan spå noe som helst for barnet er fodt.

Snah tier. Han vil helst sette punktum for debatten. Han er ikke like taletrengt som Bent. Han monstrer deg forskende noen sekunder for han svarer. Blikket hans stikker. Så har han også fulgt forelesninger i psykologi. Natta for Kim Hiorthoy kom med coveret til Blissard-albumet dromte han om en skrekkfilmaktig Disney-figur. Som kjent var det nettopp en slik unge herr Hiorthoy la på bordet.

Et klart eksempel på prekognisjon, sier Snah og underviser oss litt i parapsykologi. Men han tok aldri eksamen, og han har ingen id‚ om hvordan omslaget til Angels & Daemons At Play faller ut. Men i april er det meningen at han skal bli far, det vil si noen små uker etter at de er ferdige med Norges-turn‚en.

Vi kommer til å miste fans, ingen vil ha rockestjerner med barnevogn! skjemter Bent. Han er ikke riktig ferdig med emnet ennå. Triumviratet Snah, Bent og Gebhardt består av uerstattelige deler. Ingenting blir det samme uten at alle er med.

Du får gi ut ei soloskive med tittelen Wild & Free når du blir skilt, roper Bent sadistisk og setter opp et fett glis. Den ene fortanna brakk han da han stupte fra scenen med bassen på magen og mikrofonstativet i hendene. Ikke til å undres over at publikum unnlot å ta ham imot. I dag holder den kronglete tanngarden på å bli varemerket hans. men faren har lovet å skaffe ham en ny tann om han er villig til å få den gamle fjernet. Det kan imidlertid vente til også Gebhardt blir familiemann. Da kan han bli nodt til å skaffe seg et utkomme som omreisende entertainer, og da nytter det ikke med skeive smil. Men låtene er barn gode som noen for Bent lenge ennå.

Gamle Sæther forsto at det ville bli lite annet enn musikk da Bent gikk til anskaffelse av sin forste plate som åtteåring. Inspirert av to eldre soskenbarn sto det mellom henholdsvis Kiss Alive II og News Of The World med Queen. Mini-Bent satset naturligvis på det vemmeligste coveret, noe som skulle vise seg å bli en skjebnesvanger avgjorelse. Den tok knekken på fotballkarrieren, og 18 år seinere holdt den på ruinere lykken også, nærmere bestemt Cecilie Lykke, kjæresten til Bent, og samtidig manager for Motorpsycho.

Historien er som folger: Bandet er på tur og langt hjemmefra. De har nettopp gitt sitt bidrag til den ennå sterkt tilstedeværende Kiss-feberen med ei coverlåt på samlealbumet Flaming Youth - A Norwegian Tribute To Kiss. På vokal brukte de byvennen Dag Ingebrigtsen fra The Kids og TNT. Sonnen til Dag vinner VM i stor bakke i Calgary og Motorpsycho vil ringe og gratulere. Gebhardt finner til slutt mobilen til Cecilie. På denne tida koster det fortsatt en formue å si hallo i en slik telefon. Cecilie skummer.

Det er den eneste gangen vi har krangla skikkelig. Cecilie mente det var sloseri, erindrer Bent.

Hvordan er det å være sammen med sin egen manager?

Jeg har aldri provd noe annet. har aldri hatt behov for det, jeg klarer uansett ikke å skille jobb og privatliv. Mange deler livet sitt inn i ulike roller, for meg er det umulig å lage puslespill av Bent. Alle sidene mine betinger hverandre, og alle har med Motorpsycho å gjore. Det eneste jeg taper på det er at jeg mister en del sosial intelligens. Jeg er veldig målretta av meg.

Det kan i hoyeste grad også Snah være. "Vi trenger deg", skrev han på et postkort til Gebhardt etter at han hadde spilt i Motorpsycho en stund. Bent var den forste av de tre til å bli med i bandet. Det var helt i begynnelsen, på tampen av 80-tallet. Så skrev han noen låter som de andre ikke greide å spille. Så fant han Snah. Snah hadde diskutert Ozzy Osbourne på gymnaset i Steinkjer, så det gikk greit. Gebhardt gikk på Norsk Lydskole i Solo og spilte teatermusikk da han fikk kortet fra Snah. Han tok hintet og flyttet til Trondheim.

Det er engasjementet som er min beste egenskap, mener Gebhardt.

Knut Bjorheim