Review of the Bergen show / 2002-10-26
taken from the culture webpages of Norwegian newspaper
BERGENS TIDENDE / BERGENPULS.NO, 2002-10-28.
Norwegian. Found at the bergenpuls.no site by Kristoffer.
 |
 |
|
TO
TIMERS ENERGI: Lørdag var Motorpsycho tilbake i Bergen. Det ble ingen
ekstrakonsert, men ellers var alt stort sett ved det gamle, mener BTs
begeistrede anmelder. Verktittel: Motorpsycho Utøvere: Motorpsycho Fakta: Motorpsycho Rock Garage Bergenpuls mener: 1 2 3 4 5 6 |
nok et år på rad.
Det samme skjer hvert år. Nytt album. Ny turné. Konsert i Bergen og utsolgt hus. Med årene har Trondheimsbandet Motorpsycho utviklet seg til å bli like solid og stødig som et visst fotballag fra samme by.
Og selv etter et tilsynelatende utall konserter med trønderne de siste ti, tolv årene, har jeg ennå til gode å oppleve en virkelig dårlig konsert. Riktignok har det hendt at forestillingene er ujevne, men til og med det begynner også å bli noen år siden.
For det er ikke mye å trekke på karakterkortet denne lørdagskvelden på Garage. Litt pyton lyd de første minuttene, men det skrur bandets eminente engelske lydmann ganske raskt i orden. Men det er plagsomt trangt i lokalet, og det er ikke alltid lett å se hvem som er på scenen og hva de gjør.
Litt snillere og mykere i kantene har Motorpsycho blitt med tiden. Noe skyldes vel alderen, men det assosierte Baard Slagsvold på tangenter og vokal bidrar også til et bredere og mer variert lydbilde enn i gamle dager. Likevel har vi knapt hørt bandet tyngre, selv om støyelementene var mer utpregede før.
Men forutsigbare kan en ikke direkte kalle dem. For Motorpsycho gjør aldri to identiske konserter verken når det gjelder låtutvalg eller rekkefølge. Med nytt album ute for en måned siden, ble selvfølgelig en del hentet fra dette. I tillegg til rikelig fra det forrige, og et assortert utvalg fra tidligere i karrieren. En gammel Ray Charles-slager var eneste coverlåt.
Det er fristende å karakterisere Motorpsycho som en slags Grateful Dead på speed. Fellestrekkene er mange, både det musikalske og den store og trofaste fanskaren. Spesielt ble en del av låtene, med sine lange løse partier, en slags tilbaketur til det erketypiske psykedeliske hippieunivers.
Gjennom årene har vi flere ganger opplevd ekstranumrene som det desiderte høydepunktene på en Motorpsychokonsert. Litt uventet var det derfor at det ikke ble noen ekstrabonus på publikum lørdag kveld. Selv om salen ropte på mer og kanskje også hadde fortjent bonusen med sin sterke allsang og sin utfoldelse på luftgitar. Men etter over to stive klokketimer uten et dødpunkt hadde vi strengt tatt lite å klage over.
Einar Engelstad
