Concert review of 'Det akademiske kvarter'-gig
taken from the Norwegian newspaper
BERGENS TIDENDE, 1998-03-22.
Norwegian. Found and sent in by Paul Caspers.

Er Motorpsycho blitt allemanns eie? Eller er dagens popularitet et blaff, et utslag av at det for øyeblikket er hipt å like dem? "Dette er første gang det har luktet parfyme på en Motorpsycho-konsert," kommenterte sidemannen. Uansett så var i alle fall konserten på Det akademiske kvarter utsolgt flere dager på forhånd. Og fredagskvelden ble omtrent som man kan forvente når alle billettene er solgt: varmt, tett, klamt og en følelse av at noe stort skulle komme.

Og det kom! Himmelens sluser åpnet seg og ut rant det vellyd i strie strømmer. Trøndertrioen er ikke bare den vesentligste - og beste - gruppen i Norge for tiden, den kan også lært seg kunsten å formidle godsakene. Og de hadde tatt i bruk et gammelt knep fra hine hårde dager for å fargelegge seansen: film av det psykedeliske slaget, vist på stort lerret bak gruppen.

Etter tre akustiske nummer var publikum varme nok. Folk var begynt å synge med på det de kunne, og resten av den to timer lange seansen ble rene paradeløpet for Motorpsycho. Alt satt som det skulle - for en gangs skyld.

Og publikum likte det, spilte luftgitar, digget hemningsløst og gav velfortjent applaus. Det skulle ellers bare mangle, dette utviklet seg til å bli en fantastisk konsert. Best var gruppen i de låtene som åpnet forsiktig, for så å utvikle et crescendo - et inferno av lyd - som gikk rett i hjernebarken som det var vanskelig å fatte at bare tre mennesker stod bak. Med låter som "Superstooge", "S.G.T." og "Radiance Freq." som noen av konsertens høydepunkter, nådde de gang på gang et vanvittig klimaks - det nærmeste man kan komme en fullbyrdet voldtekt på anlegget - samtidig som filmen gikk fullstendig LSD. Psykedelia og prog-rock har aldri vært nærmere en motebølge i Bergen.

Olav Årskog