[media stories: 1998: norwegian] |
||
Råere enn Rosenborg
Motorpsycho
Garage Nok en solid konsert fra Motorpsycho
Concert review of the Bergen-gig Mens Rosenborg topper eliteserien i fotball, er bysbarna i Motorpsycho ikke langt fra å gjøre det samme i norsk rocks eliteserie. Andre trønderrockere selger riktignok flere plater, men det er ingen som til de grader er spennende, uforutsigbare og stadig søkende.
Musikalske ytterpunkter
Visuelt finnes det absolutt mer spennende band her til lands. Hos Motorpsycho skjer kommunikasjonen med publikum i stedet i form av musikalske ytterpunkter. Fra de rene støyorgier, via vakre mellomspill til ren riffbasert rock'n'roll. Enkelte av låtene strakte seg opp mot halvtimen, men likevel uten å bli kjedelige. Et overfylt konsertlokale på Garage gav ikke de ideelle akustiske forholdene under lørdagens utsolgte konsert. De mest lavmælte låtene og en del detaljer hadde en tendens til å forsvinne i folkehopen uten at det likevel gikk ut over helhetsinntrykket. Mens andre band tar i bruk stadig mer moderne teknologi, går Motorpsycho motsatt vei. Sjelden hører vi band som til de grader fører sekstitallets amerikanske psykedelia inn i nittiårene. Men det blir likevel aldri patetisk mimring eller håpløse forsøk på å gjenskape fortiden.
Intet gammelt materiale
Den overveiende del av konserten var viet materiale fra bandets siste plate "Trust us", som kom i vår. I tillegg fikk publikum en låt fra forrige "Angels and Daemons at Play" og noe nytt stoff. Gamle publikumsfavoritter som "Nothing to say" og "S.T.G." var forsvunnet fra spillelisten. Her er et band som ikke forsøker å ri på fordums bragder. Ved et par tidligere anledninger har Motorpsycho i sin iver etter å gå videre, presentert stoff fra scenen i ganske uferdig tilstand. Denne kvelden satt imidlertid all improvisasjon som den skulle, og selv om trioen til tider fjernet seg ganske langt fra utgangspunktet, var en aldri på ville veier.
Hyllest til The Who
De siste par årene har trioen hatt for vane å benytte The Whos versjon av "Young Man Blues" som ekstranummer. Denne kvelden var trioen så fornøyd at de hadde bestemt seg for å servere hele førstesiden av Whos "Live at Leeds"-album fra 1970. En av historiens beste plater ifølge vokalist og bassist Bent Sæther. Glimrende gjennomført, og vi tror at til og med Pete Townshend fra The Who ville applaudert. Einar Engelstad
|
||