Interview on occassion of the Moldejazz show / 2002-07-19
taken from Norwegian newspaper
DAGSAVISEN, 2002-04-28.
In Norwegian. Found at the dagsavisen site.

Bare noen timer før konserten i går var stemningen avslappet i garderoben til Bent Sæter, Snah og Gebhardt - til tross for at langt fra alle låtene var gjennomgått på forhånd.

Vi kan ikke terpe på detaljer i dagevis. Vi bare skriver ut noter til dem som trenger sånt, sier Bent Sæter, og dulter til Mathias Eick fra Jaga Jazzist.

Møtet mellom Motorpsycho og frijazzgruppa The Source på Kongsberg i 1995 var en omdiskutert affære, der gruppene ikke forberedte seg på forhånd, og lot det stå til. Det eneste denne journalisten husker i dag er at det var forferdelig høyt, men dette mener gruppa er en pysete holdning.

Det ble som det ble. Denne gangen har vi tenkt og øvd litt mer, og da blir det fort mer rigid. Med litt bedre dramaturgi, forklarer de.
Motorpsycho hadde Jaga Jazzist som oppvarmingsband i Tønsberg en gang midt på 90-tallet, de har fulgt utviklingen til gruppa senere, og hatt blåserne med som gjestespillere på de siste platene. Lars Horntveth sier at Jaga Jazzist aldri har lagt skjul på inspirasjonen fra Motorpsycho. I fjor fant de ut at de ville gjøre mer sammen, og på en konsert på Rockefeller før jul fikk vi en formidabel presentasjon av potensialet i dette samarbeidet.
I går gjorde de for første gang en hel konsert sammen. Motorpsycho har også med seg blåserne fra Jaga Jazzist på Øya-festivalen om tre uker, før de drar på en liten europaturné. Her skal de også gå i studio for prosjektselskapet In The Fishtank, slik at det er gode muligheter for at det kommer ei plate fra samarbeidet etter hvert.

I tillegg til gamle Motorpsycho-låter og et par fra deres neste plate har de funnet fram gammelt materiale av McCoy Tyner, John Coltrane, Art Ensemble Of Chicago og Sun Ra. Ikke sånn piltejazz, men med masse fart i kompet.

Skal vi ha noe å si etter 12 år må vi skeie ut til venstre så ofte som mulig. Det er en del av holdningen vår, og etter hva vi har forstått hva jazz dreier seg om. Vi har hørt mye på jazz, det er viktig for hvordan vi tenker, men om det slår ut i musikken vår får andre vurdere. I alle fall føles ikke dette kunstig. Selv om vi spiller rock har vi en løs tilnærming til musikken, i alle fall på scenen. Vi tar ikke med oss så mye jazz, det kommer fra blåserne. Hovedankepunktet mot Motorpsycho er alltid at soloene er for lange, med «kjedelige transportetapper», og «hvorfor må de forsvinne inn i jammetåka». Her blir det vel motsatt. Nå kan vi gjøre dette med god samvittighet.
Og så blir det god, gammeldags jazzrock? Fusion?
Det store fyordet. Miles Davis fikk det til, men alle de andre som kom etter var helt jævlige. Vi må ikke gå dit. Vi vet i hvert fall akkurat hvordan dette ikke skal være.

I september kommer Motorpsycho med ny studioplate. Selv om produksjonen visstnok ikke bærer like sterkt preg av studiojobbing som fjorårets «Phanerothyme». Jaga Jazzist er med på en låt på det kommende albumet – typisk nok var det to andre sanger fra plata de spilte sammen på konserten i går. Tittelen vil de ikke ut med, men innholdet prøver de å forklare.

Det er som vanlig en reaksjon på det vi gjorde sist. Denne plata er mindre gjennomtenkt på forhånd enn «Panerothyme», ikke så gjennomarrangert, og med mer energi. 10 låter på 50 minutter, et par av dem er 7-8 minutter lange.
Med like mange retroreferanser som sist?
Mange misforstod «Phanerothyme». Mange av hintene var bevisste referanser til tekstene. Jeg tror vi skjøt litt over hodet på alle. I film er det helt vanlig med sitater i kameraføringer, men i rocken er det et stort tabu. Da blir du anklaget for kopiering.
Det er gøy å ha frihet til å gå fra «Phanerothyme» til dette her. Vi er heldige i norsk målestokk, det er ikke mange andre som har så stor frihet i dag.
Bortsett fra Jaga Jazzist, sier Lars Horntveth. De kommer Motorpsycho en måned i forkjøpet med sitt nye album.
Dere høres jo bare ut som Soft Machine hele tida, sier Bent Sæter. Etter å ha spilt bandene ut mot hverandre like før de skal på scenen sier Dagsavisen takk for seg.

Geir Rakvaag