Interview with psychonauts /
review of the Kristiansand show / 2001-09-21
taken from the Norwegian newspaper
FÆDRELANDSVENNEN, 2001-06-21.
Norwegian. Transcribed by Trond Brandal and Torgeir Eikeland, the man himself.

Kunne du tenke deg å bruke ferien din til å følge etter et rockeband? Ville du giddet å svi av tjue tusen i året bare fordi du aldri fikk nok av å høre den samme gruppa kveld etter kveld? Det er den beste ferien jeg kan ha, sier Anders Hustveit (28) fra Oslo. Han reiste fem og en halv timer med buss for å høre Motorpsycho på Vaskeriet. Senere skal han kjøre etter trønderbandet i bil sammen med fans fra Tyskland, Italia, Holland og Norge. 23 konserter skal det bli i løpet av høsten. Men akkurat nå står han ved Vaskeriets miksebord og smiler. På innerlomma snurrer minidiscen. Anders samler på konsertopptak. Tidligere hadde jeg en caps hvor jeg monterte mikrofonen slik at den kom litt høyere. Men nå kan jeg nikke på hodet under sangene, sier Anders etter konserten. Du kan bare våge å si noe til ham mens Motorpsycho spiller. Det er ikke så gøy å høre "har du fyr" på opptaket av favorittbandet.

Motorpsychos menighet heter g35 etter brunosten, og medlemmene kaller seg psychonauts. "Into the void we have to travel" er blant mottoene. 270 medlemmer på internett utveksler hver dag viktige og uviktige meninger og opplysninger om bandet. Ikke guttegreie Anders er en av g35s yppersteprester. Ikke mange andre finner det bryet verdt å føre statistikk over hvor mange ganger hver enkelt sang blir spilt på hver turné. Jeg liker å følge med på sangenes utvikling, sier mannen som har fått med seg dama på konserten. Ragnhild Sandsbraaten (21) er nyfrelst psychonaut. (Akkurat som hun hadde noe valg.) Hun synes det er helt greit at kjæresten forsvinner nedover Europa i hælene på Motorpsycho. Selv nøyer hun seg med fire norske konserter på rad. Er ikke dette ei guttegreie? Ikke i det hele tatt, forsikrer Anders. Nedover i Europa skal det være vel så mange jenter som gutter som følger bandet rundt på turné.

En av dem som skal hoppe på bilen til Anders i Tyskland sitter ved siden av i sofaen. Erik Andreas Røkland fra Mandal er atten år og sylfersk i Motorpsycho-sammenheng. Han har ikke engang hørt "Vortex Surfer" live! Det var i fjor de slutta å bruke den som fast avslutningslåt, sier Anders. Leslie Hadlock (31) fra Nederland har digga Motorpsycho siden 1993. Det var på en konsert i Haarlem i 1998 at trommeslager Håkon Gebhardt kom til å tråkke på tåa hennes etter konserten. Jeg sa til vennene mine at jeg aldri skulle vaske skoa mer. Så var vi flere som gav bandet en klem etter konserten, ler hun. Siden fulgte hun etter dem over kanalen til konserten i London.

Der var det veldig lite publikum, så det ble til at vi hang sammen med bandet etterpå , sier Leslie. Hun har blitt en del av Motorpsycho-familien. Etter høstens to konserter i Trondheim ble hun igjen i byen for å ha "jentekveld" sammen med dama til Gebhardt. Ikke mange psychonauts er like mye inne i varmen. Har dere noe liv ved siden av Motorpsycho? Jada. Jeg jobber masse som oversetter, sier Leslie. Slik tjener hun penger til å følge bandet i ferien. Det er verdens beste ferie, sier hun. Vi møter venner i alle byer, sier Anders. Alle tre er enige i at det er noe helt spesielt med Motorpsycho-fansen. Det er som regel svært reflekterte og bevisste folk , sier Anders.

Han blir aldri lei av å høre konserter med samme band kveld etter kveld. Ikke Leslie heller: Jeg kan for eksempel være ganske trøtt hvis det er konsert nummer fem. Men så kan jeg våkne dagen etter og juble: "Hurra. Det skal skje igjen, sier Leslie. Hun er oppe i noen og sytti konserter, men mistet tellingen etter den femtiende. I utlandet får vi helt andre versjoner av sangene enn her. Der kan du stå i en hall med 200 tyskere og høre knappenåla falle. Dermed kan de ta låtene helt ned, sier Anders. Nå spiller Motorpsycho den kramgoe låta "Watersound", og oppe på galleriet kan vi se Leslie i salig rus. Anders bare smiler og viser meg tommelen opp. Det var bra. Var det ikke det, sier han etterpå. Leslie klarer ikke å si så mye. Hun er bare et eneste stort glis.

Torgeir Eikeland