Review of the Kristiansand show / 2002-10-23
taken from the Norwegian newspaper
FÆDRELANDSVENNEN, 2002-10-25.
Norwegian. Found at the fædrelandsvennen site,
sent in by Torgeir Eikeland, the author himself.

Onsdag spilte trønderbandet Motorpsycho på Vaskeriet. 300 ihuga fans hadde møtt opp for å se om livebandet kunne toppe fjorårets suverene konsert.

Siden da har bandet gitt ut «It's a Love Cult» hvor de heldigvis har forlatt det hyperpolerte soundet fra «Phanerothyme».

Selv om Motorpsycho kan levere ymse på plate, presterer de nesten alltid rå livesett. Etter en litt tam første halvtime, beveget de seg ut i rommet svevende i en glassklokke med «My Best Friend».

Det fine med Motorpsycho er at de gjør de rareste ting med låtene sine live. Den vare balladen «Stained Glass» blir blytung som om Lisa skulle gått til skolen på betongsko.

Og gyseren «Painting the night Unreal» serveres så nedstemt at du nesten kan se Bents bass-strenger henge nedpå knea.

Det sier mye om Motorpsycho at de kan spille i to timer, og likevel bare gi oss fire låter fra den nyeste plata. Det sier enda mer at et par uutgitte verker var blant konsertens høydepunkter.

Eksempelvis var ekstranummeret Tristano en ti-femten minutters, sugende betong-jam som gikk over i hopperockeren «Black to Comm». Selv om eksperimentlysten var stor, avsluttet settet som en ren hitparade med blant annet «STG» og «Hey Jane».

Og vi turte knapt tro det da Bent Sæther dro introen til den tidligere så forslitte allsangslageren «Nothing to Say». Mannen var et eneste stort smil der han stod og formelig spratt for å komme i gang.

Motorpsycho er et underlig ensemble å skue. Kapellmester Sæther gjemmer seg godt bak hårmoppen og ser ut som et skogsvesen tegna av Kjell Aukrust. Trommis Håkon Gebhardt leverer tusen grimaser og autistisk intens jobbing. Gitarist Hans Magnus Ryan titter iblant fram bak alt håret, og herregud som den mannen synger!

Omtrent som ei sjøsyk ku. Det kan vi imidlertid tilgi, selv om låta «Serpentine» hørtes like fæl ut live som på nyplata.

Keyboardmann Baard Slagsvold fra Tre Små Kinesere var med i år også, adskillig mindre dominerende enn før. Men på «Go to California» kom han tilbake til gammel heder med en sykelig skjev Doors-imrovisasjon.

Ta med rockeren Neverland hvor Snah drar drivende gitarsolo som en turbofres gjennom hakka møkk og den sirupsseige, uutgitte mester-symfonien «Close your eyes», og kvelden var komplett.

Men de var litt bedre i fjor.

Torgeir Eikeland