Concert review of the Kristiansand gig
taken from the Norwegian newspaper
FEDRELANDSVENNEN, 1999-04-16.

Bent Sæter og resten av Motorpsycho leverte rotfast steinalderrock på Vaskeriet i går kveld. Drøye 100 tilskuere fikk med seg trønderrockens bulldosere.

KRISTIANSAND: Den kristiansandske konsertgjenger fornekter seg ikke. Her blir byen besøkt av et av landets mest markante rockeband det siste tiåret, bare for å bli møtt av en, i beste fall, glissen forsamling. Da er det kanskje ikke så rart at Bent Sæter, Snah og Gebhardt virker en smule uinspirert. Likevel, Motorpsycho skuffer aldri uansett hvor liten menigheta er.

Med den symfoniske åpningslåta «K9» satte bandet standard for en konsert preget av rotfast blyrock. Ikke mye fiksfakseri, men heller tilbake til rockens steinalder. Det er som å bli møtt av en bulldoser, en vegg av lyd. Den nye «Whitch» var sterkt Zeppelinpreget, og hadde et beintøft gitarriff som kunne glidd rett in på «IV».

Kristiansand var sjette stopp på turneen som startet sist fredag i Trondheim, og som slutter i London i midten av mai. I løpet av 33 dager spiller bandet hele 29 konserter.

Slitsomt? Nei da, det går helt fint det. Det verste er faktisk fridagene som kommer innimellom. Etter å ha stilt kroppen inn på konsertmodus med to timers energipøs hver kveld, for så å sove og samle energi fram til neste konsert, blir det et brudd i rytmen når fridagene kommer. Så i stedet for å sløve og samle energi, ender det ofte opp med det motsatte. Og det tjener hverken vi eller publikum på, sier bassist og vokalist Bent Sæter noen timer før han skal på scenen. Resten av bulldoserbrødrene har latt seg friste av noe som en sjelden vårdag med sol, og traver Markens på jakt etter c-vitaminer.

Sist gang Motorpsycho gjestet byen var under Quarten i 1997. Denne gang er det i anledning den nye liveskiva «Roadworks vol. I» som ble sluppet forrige måned. Ei plate som lenge har vært etterlyst av fansen.

Endelig følte vi at vi hadde godt nok materiale til å gi ut ei liveplate. Før har vi ikke hatt bra nok utstyr, og når vi så har gjort en bra konsert har opptaket vært altfor dårlig. Og har vi gjort et bra opptak, så har konserten vært for dårlig. Nå har vi skikkelig utstyr og tar opp alle konsertene vi gjør, forteller Bent.

Er dette et forsøk på å komme bootlegmonsteret til livs?

Ja, det er nok det. Jeg synes for så vidt det er greit at folk deler og kopierer. Men når de begynner å gi ut bootlegs med dårlig opptak og i tillegg legger offisielle utgivelser på skiva og så forlanger 300 spenn, da synes jeg det er dølt, sier Bent.

Ny studioplate er planlagt til høsten, og bandet har allerede 25 låter klare.

Vi snur litt på syklusen denne gangen. Det vanlige har vært å slippe plata på begynnelsen av året, for så å starte turneringa. Denne gangen slipper vi plata på høsten, og turnerer deretter. Noen tittel har vi ennå ikke, men siden det er den tiende utgivelsen svirrer det noen ideer allerede.

Så langt ser det ut til at plata blir mer konsis, og låtene ligger på tre til fire minutter. Vi har også lekt litt med strykearrangementer, men uten at det blir noen slags symfonisk rock ? la Yes. Kanskje mer en orkesterpsykadeliarock slik The Byrds gjorde da de tok den lengst ut, sier Bent.

Nylig var Motorpsycho i Texas for å spille på «South by southwest music festival».

Førti minutter på scenen, det var som et avbrutt samleie. Hele greia var som et kjøttmarked. Åtte hundre band på tre dager og mengder av fulle bransjefolk som bare farer med en masse prat. Et forholdsvis stort japansk selskap ble interessert. Så hvis alt går som vi vil, blir det japanutgivelse, forteller Bent.

Så nå skal dere bli rike og berømte rockestjerner?

Det eneste vi har planlagt så langt, er å bleike håret til Snah. De skal visst like blonde leadgitarister der borte, he-he. Vi har tross alt vært med ei stund og vi vet hvordan musikkbransjen fungerer. Det er ikke slik at det holder med å skrive «lanseres i USA» og så er´alt fett, sier en mer alvorlig Bent Sæter.

Morten Sørdal