Article around the Trust Us release
taken from the Norwegian magazine
FREMTIDEN, 1998-03-06.
Transcribed by Sigurd Tonna.

Motorpsycho har lenge vært kritikernes favoritter. Mye skyldes deres særegenhet - trønder-trioen makter nemlig å lage melodiøs støy. Fanbasen er større på kontinentet enn i Norge, de gir gladelig ut doble album, noe som ikke er hverdagskost i platebransjen. -Hadde jeg vært fan av oss, ville jeg blitt glad for å få et dobbeltalbum en gang i år, forteller Gebhardt fra Motorpsycho.
"Trust Us" heter trøndernes rykende ferske dobbeltalbum. Det er ikke til å unngå å tenke på at tittelen spiller på Motorpsychos evne til å lage myyye musikk. Vi ville atter en gang prøve noe nytt med denne plata. Vi stod ved en ny korsvei - med ny plate, og da måtte vi gjøre noe nytt. Denne gangen har vi jobbet mye med en og to akkorder. Vi har funnet et riff som vi prøver å ri til ytterpunktet - rett og slett reindyrke ideen i hver låt, forteller Gebhardt.

Og når Motorpsycho prøver å få mye ut av hver låt, ender det gjerne opp med et dobbeltalbum, og låter på mellom 6 og 10 minutter. Låtene våre blir gjerne lange, ja. Men det ender opp sånn fordi vi prøver å rettferdiggjøre låtene - vi prøver å få ut det som bor i dem. Tidligere har vi prøvd å forkorte platene ned til syv-åtte låter. Men for oss er det en nødvendighet å få med mer, forklarer Gebhardt, og mener det egentlig er et luksusproblem for fansen. Jeg ville i allefall likt å få så mye musikk fra mine favorittband og artister, sier motorpsychoingen til Fremtiden.

Gutta fra bandet var egentlig rimelig fornøyd med å være et obskurt orkester i mange år. Men etter "Demon Box" skjedde en del forandringer med oppmerksomheten. Flere fikk øynene opp for den langtspillende trioen: Etter "Demon Box" ble vi oppringt av Aftenposten! Før det hadde vi på en måte bare vært noen raringer som spilte på Blitz. Vi har vært heldige, og har hatt pressen med oss her i landet, innrømmer Gebhardt. Men til tross for sin norske herkomst, spiller bandet oftere i Roma enn Trondheim. Det er en ganske artig situasjon. Før spilte vi på små klubber, mens vi nå klarer å trekke mellom 500 og 1000 mennesker på kontinentet. Det er også med publikum der, som forventer at vi skal være sære. I utlandet blir de skuffet dersom vi ikke drar låtene langt ut, og eksperimenterer. Her hjemme vil folk egentlig at vi skal bli litt streitere, mens det er motsatt i utlandet. I Norge blir vi oppfattet som mainstream à la deLillos og Dum Dum Boys. Det gjør vi definitivt ikke på kontinentet.

Selv om deres forrige album solgte 15000 her til lands, er ikke Motorpsycho allemannseie. På samme måte som man har forfatternes forfatter, er Motorpsycho blitt musikernes musikere.
Det virker som de som liker oss er mer enn middels interessert i og opptatt av musikk. Jeg har inntrykk av, og håper det stemmer, at de som liker oss er glad i musikk generelt, sier Gebhardt.
Han forteller at de tre i bandet selv er utrolig opptatt av musikk. Det medfører at alle hører på masse forskjellig, samtidig som de spiller veldig mye og ofte sammen.
Snart står spellemannsprisen for tur, og Motorpsycho er nominert i hardrockklassen, noe som morer gutta voldsomt.
TNT var jo gamle guder, det samme var Kiss. Men vi flirte godt da vi fikk høre hvilken kategori vi var nominert til, innrømmer han.
Men vi har funnet ut, at dersom vi skulle blitt nominert i en klasse vi kunne defineres i, hadde vi lagt opp.
Denne uka legger de ut på en mini-norgesturne, og Buskerud står ikke på plakaten denne gang. Utover våren står kontinentet for tur, helt fram til sommerens fotball-VM, som gutta akter å få med fra TV-stolen. Men etter det er det høst, og nye muligheter for oss.

Kjetil Lyche