Review of the Halden show / 2002-10-28
taken from the Norwegian newspaper
HALDEN ARBEIDERBLAD, 2002-10-29.
Norwegian. Found at the ha site by Ingmar Wåhlberg and Dag Sirnes.

Det ble så å si ikke sagt et eneste ord fra scena så lenge vi var til stede på konserten, det vil si nesten fram til midnatt.

Fram til da, altså i over halvannen time, kjørte Motorpsycho non stop.
Med fandenivoldsk driv, og til tider meget høy lyd, jobbet kvartetten iherdig.
Ja – i likhet med bandets rykende ferske album, «It's a Love Cult», inngår Baard Slagsvold i bandet på konsertene.
Ikketrønderen i Tre Små Kinesere gjorde seg markant og bra gjeldene med sitt tagentspill.
De tre øvrige var som alltid i Motorpsycho; Håkon Gebbardt, Hans Magnus «Snah» Ryan og Bent Sæther.

I oktober, ikke i 2002, men i 1989, dukket Motorpsycho opp for første gang, med Killer Kjell på trommer, samt Snah (bass) og Bent (gitar). Etter en kassett i 1990 kom LP'en «Lobotomizer» året etter.
Litt artig å tenke på, da en god del publikummere i Storsalen i går ikke var særlig gamle den gang da Motorpsycho inntok rocke-Norge.
I går var det mandag, noe som er uvanlig til å være storkonsert i Studenthuset i Halden.
At det var mandag gjorde nok sitt til at det kom færre publikummere enn det hadde vært på en party-onsdag.
På den annen side var nå folk mye roligere. Folk lyttet mye mer og det ble ikke kastet øldusjer over medpublikummere.
Omsetningen var nok atskillig mindre enn en party-konsert-onsdag.

Uansett – Motorpsycho åpnet forrykende, holdt et høyt tempo, var kraftfulle og sterke. Det lød rett og slett massivt.
– Et strukturert kaos, het det i en NRK-anmeldelse om bandets konsert på Øyafestivalen i august.
En bra karakteristikk.
I Halden i går kjørte Motorpsycho mer på det instrumentale enn vi har hørt dem gjøre på konsert på aldri så lenge.
I instrumentalbildene lå det masse 70-tall, noe var psykedelia, noe var jazz med masse rock, noe var i heavyland og alt sammen ble summert i Motorpsycho-rock.
På noen av de få, litt neddempa øyeblikkene duret det vondt i ørene, og ellers slo det også ofte merkbart i kroppen av et kraftfullt lydbilde.
Motorpsycho er et band som aldri står stille.
Motorpsycho er en bulldoser på scena, med mange fine og melodiøse deltaljer i helhetsbildet.
Det fikk vi et nytt bevis på i Studenthuset.
Å gå fra deres konsert via bytomme gater og hjem, for deretter å høre på «It's a Love Cult», var nesten som å gå fra helvete til himmel.

Thorkil H. Lindskog