Interview with Geb about LTEC and his solo-projects
taken from the Norwegian newspaper
NATT OG DAG, May 2000.
Transcribed by Paul Caspers.
Han slår ihjel dagene som rytmeseksjon i Motorpsycho, men har sett seg lei
av å være i skyggen av Bent og Snah. Nå slår han på stortromma og gir ut
soloalbum. Der spiller han alt selv ... Hvem er det han tror han er?
@ Du klarer ikke å bruke opp kreativiteten din som trommis i et av verdens
beste rockeband?
# Nei. Rett og slett. Det har vært helt ekstremt det sist året, med
´ Motorpsycho-plate, soloalbum og ei skive med en fra Hellbillies.
@ Hvordan ser du for deg solokonsertene dine?
# Jeg har fundert litt på hvordan jeg skal framføre dette stoffet live...
Det blir nok til at jeg tar med musikken på et 8-spors bånd, og spiller med
pedaler på volumknapper mens jeg spiller et av instrumentene selv. Så kan
jeg spille det instrumentet som jeg har mest lyst til akkurat den kvelden.
@ Er du blitt så egosentrisk at du mener du lager bedre musikk alene?
# Nei, men annerledes. Motorpsycho bruker veldig mange stilarter, og jeg er
kanskje enda litt særere. Jeg kom opp med tittelen: "Gebhardt plays with
himself" og måtte bare gjøre en greie utav det. Jeg føler meg som en
skikkelig nykommer. Motorpsycho har holdt på i ti år, men de føles som tre.
Vi har oppnådd en hel del, men det føles fortsatt veldig ferskt. Med denne
soloplata føles det som å starte helt på scratch.
@ Du gir ut kun på vinyl?
# Ja. Grunnen er at det er første gang jeg tar ansvar for alt selv. Jeg har
betalt alt selv, gjort alle avtalene selv, laget coveret selv. Hadde jeg
hatt tid og råd så hadde det blitt CD også.
@ Banjoen på coveret ser nokså spesielt ut ...
# Ja, jeg fant den på en bar i New York. Den hadde knekt hals og var helt
ødelagt. Jeg kjøpte den og brukte to-tre dager på å sette den i stand.
Stemmeskruene er dyrere enn resten av banjoen. Også er det en fretless
banjo, sikkert verdens eneste.
@ Du har passert 30, er det ikke på tide å gi opp rock n'rol-livet med
sex, damer og dop?
# Jo, og det er nettopp derfor jeg har begynt å tilpasse meg klubbformatet.
Jeg ser hvordan det går med alle puddelrockerne som holder på for lenge.
Jeg har en droøm om å spille i pub-band. Det er mange morsomme unge
musikere som er gale nok til å bli med.
@ Forresten - du har en tendens til å kle deg naken på scenen ...
# Hehe, det er mye mer behagelig enn å spille med klær. Det der med å spille
naken har en helt spesiell forhistorie. En gang vi spilte i Tyskland for
mange år siden, hadde vi et sinnssykt dårlig oppvarmingsband som irriterte
meg så mye at jeg gjorde det som en slags protest. Etterhvert ble det en
slags tradisjon, men jeg slutta med det når folk etterhvert ble mer
interessert i å titte over trommene enn å høre på musikken...
@ Du synger jo på den siste Motorpsycho-plata, og så har du skrevet et par
av låtene. Betyr det at er [sic] i ferd med å utfordre Bent som
frontfigur?
# Ja jeg håper det. Jeg har jo vært der bak og spilt trommer i mange år. Vi
er ganske jevnbyrdige innad i bandet, og det er fint å få oppmerksomhet for
å synge og skrive låter, for det er noe jeg har gjort siden eg [sic] var en
tomme stor. På "Gebhardt plays with himself" er de mest instrumentale
låter, i tillegg har jeg skrevet masse låter med absurde tekster.
@ Dagens Næringsliv har lagt seg flat for Motorpsycho og gitt dere
glimrende kritikker. Har dere skifta side?
# Heheh.. nei, det er sikkert fordi jeg har noen penger i aksjefond... Det
er dessuten bra å komme inn i slike kretser, hvor såkalt høykultur som for
ekseMotorpsychoel opera regjerer. Har ikke noe imot å selge plater til et
bredt publikum.
@ Kommersialisering, med andre ord?
# Nei, heller tilgjengelighet. Kommersialitet er å tilpasse salget, og jeg
kan ikke noe for at mora mi og de i Dagens Næringsliv har samme smak som meg.
Vilde Batzer & Marius Oefsti