Review of the Rockefeller show / 2001-10-18
taken from the Norwegian e-paper
NETTAVISEN, 2001-09-19.
Norwegian. Found at the nettavisen site by Vilhelm Bjørnseth.

Fredag er siste sjanse til å se Motorpsycho på deres Europa-turné. Rockefeller er arena for et band som fornyer norsk rock når de selv fornyer seg. Håkon Gebhardt, Hans Magnus Ryan, Bent Sæther og Bård Slagsvold er fire musikere som spiller på et stort register.

Når en blåserekke på fire medlemmer fra Jaga Jazzist i tillegg får bidra med sitt gjennom halve settet, er det bare å la seg rive med.

Motorpsycho anno 2001 drukner nemlig ikke i tunge riff og harde beats. Dette begynner å bli vakkert for de fleste. Et musikalsk uttrykk som bør appellere til flere enn bare fansen.

Før kunne man skrive om motorstøyen deres som ble vakker på konsert. Nå er det bare å gi seg hen til vakker melodiøs musikk.

«Soft e' toft», ville sikkert Tromsø-gutten Gebhardt sagt seg enig i.

Det som er sikkert er at Motorpsycho består av fire fantastiske musikere med egenart. Måtte det være en poplåt eller et psykedelisk lo-fi seanse.

Heldigvis er det mange som har oppdaget nettopp det. For Motorpsycho er en gruppe som greier å fornye seg – også på konsert. På torsdag fant de fram til en ny låt som het «Never End». I arkivet finnes det etter hvert svært mye, men disse gutta spiller nye låter som om de aldri går tom.

Nå har Motorpsycho kjørt 60- og 70-tallsrocken fram i høysetet. I bilen til bandet dundrer «Go To California» som et symbol på musikalsk lekenhet.

Er det rart man blir glad av å høre på dem? De utstråler en glede som kan løfte en bedrift i nedgangstider.

Motorpsycho er et poporkester styrt av herlige mørke krefter. La oss kalle det «glad- terror». En kunne kanskje ønsket seg litt mer fyr og flamme. Musikken sniker seg likevel inn i kropp og sjel.

Sånn kan verden omvendes.

Anders Røeggen