Review of the show in Tromsø / 2001-09-13
taken from the Norwegian newspaper
NORDLYS, 2001-09-14.
Norwegian. Found at the nordlys site by Kristoffer.
TROMSØ: Turnéstart, i hvert fall nesten, og ny skive fra «Norges beste band». Forventningene var skyhøye, som seg hør og bør – og et smekkfullt og nyåpna Sub Sirkus var i høygir foran en av høstens store begivenheter.
|
|
|
|
De steinbra låtene blir enda bedre fra scenen, menr vår anmelder.
Foto: Bjørn V. Sandness |
Åpninga ga meg skikkelig bange anelser. Det låt grumsete og uryddig til Motorpsycho å være, låtene satt ikke helt, og vokalen druknet i støy av den ikke planlagte sorten.
Har hørt at bandet var litt overtente og kanskje ikke hadde absolutt alt helt inne etter et år langt unna landeveien. Det hørtes i starten.
Men dæven som de gutta kan spille når de først kommer i gang. Med Baard Slagsvold fra Tre Små Kinesere hamrende på tangentene og en etter hvert litt mer avslappa gjeng, ble det rom for de store musikalske opplevelsene innimellom. Når det kommer til massiv lyd og øsende nerve, er det ingen som overgår et opplagt Motorpsycho.
Bandet leker seg gjennom «Go to California» fra Phanerothyme, ei Doorsinspirert låt som funker hundre ganger bedre live enn på skive.
Det har alltid vært det aller beste med Motorpsycho: De steinbra låtene på den lange rekken utgivelser blir enda bedre fra scena.
Derfor går man på konsert med skyhøye forventninger.
Torsdag innfridde bandet etter hvert. Den nesten to timer lange konserten ble en maraton i lyd og trøkk, som venta. Bandet har en helt egen evne til å bygge opp låtene, og som garanterer en opplevelse av de sjeldne.
Jeg har hørt dem bedre før, men det var før pop, Let them eat cake og Phanerothyme - mens Deathprod fremdeles var en stor del av støybildet, og femten minutter lange, sprelske lydonanier var regelen og ikke unntaket. Og jeg likte det bedre, selv om bandet selvsagt må få lov til å utvikle seg så mye og i hvilken retning de ønsker.
Tidvis var torsdagens konsert helt på høyde – og til tider bedre – enn noen gang før. Noen gamle slagere var det plass til, selv om det var de to siste utgivelsene som dominerte konserten. Låtene gjør seg bedre live, ikke tvil om det, og siste halvdel av konserten viste kjente takter fra trondheimsbandet. Da var det deilig, og da blir selv to timer nesten i minste laget.
Mariell Tverrå Løkås
