Review of the Bodø show / 2001-09-12
taken from the Norwegian newspaper
NORDLANDS FRAMTID, 2001-09-14.
Norwegian. Found at the nordlands framtid site by Kristoffer.

Kvaliteten på Motorpsychos tidligere Bodø-konserter gjorde at vi stilte med høye forventninger da bandet onsdag kom på nytt besøk med ferske låter i sekken. Motorpsycho skuffet ingen. Sinus-konserten fortalte om et kanonslag av et rockeband.

Det var et uhemmet drivende Motorpsycho som spilte i Bodø forleden dag. Den nye «Phanerothyme»-CDen bugner av flotte låter, og der studioutgavene er både drivede og velarrangert, får liveversjonene ekstra nerve og rocka energi-potens. At noen av nyansene fra plata manglet gjorde lite, men på minussiden noterer vi tidvis vel høy lyd, og selv om flesteparten av de lekre vokalharmoniene satt som de skulle, var guttene av og til i nærheten av småsur sang.

Etter ti år i «den sugende tungrockens tjeneste» har Motorpsycho forlengst hengitt seg til et mer pop- melodisk uttrykk. Og sammenlignet med før er det klart mer variasjon i styrke, tempo, rytmikk og melodier i dagens Motorpsycho. Musikkstilen krever at flere nyanser kommer fram i lydbildet, og Bent Sæther og co makter å ivareta mye av det aspektet, samtidig som de gir låtene et livetrøkk, som holder deres gamle tungrock-fane hevet. Og det er ikke bare tungt og tøft, for med bass-Bent og trommis Håkon Gebhardt i aksjon lyder trøkket både drivende og dynamisk, og Hans Magnus Ryan har både rocka og jazzete gitartricks å fylle låtene med. For anledningen hadde trønderne også med seg keyboardist Baard Slagsvold, som pyntet opp den pop-justerte Motorpsycho-logien med både fine stemninger og lekre soul-aktige soloer.

Naturlig nok er mye av dagens konsertmateriale hentet fra Motorpsycho seneste plater. Låtene varierer fra dempet pop-melankoli til heidundrandes rå rock, og med bandets iboende musikalske spennvidde kan de brodere ut låtene med maks spenningsfaktor. Fra sin basis i melodiøs pop og knallhard rock tok kvartetten musikken innom både progrock og fusion-jazzete mellomstikk, der både gitar og tangenter sto for kreative solistinnslag.

Godbiter som den flott oppbygde «Landslide» og den smittsomt fengende california-poplåten «Go To California» satt i herlig, «tight» samspill, og da bandet hadde brukt ekstranummerne til tøff blues og uhemmet rock n roll var et smekkfullt Sinus mer enn tilfreds med kvelden. Stemningen i salen var upåklagelig konserten igjennom, skjønt bandet hadde fortjent en enda mer motor-psykotisk respons enn det de faktisk fikk.

Kjell Nordeng