Article
taken from the Norwegian e-zine
PANORAMA, 2001-09-01.
Norwegian. Found at the panorama site by Kristoffer.
|
|
Motorpsycho har klart det mange band brenner for; å få mennesker til å bli så glad i musikken at de vier hele ferier på å dra etter bandet og se dem kveld etter kveld utfolde seg på små scener over hele Europa. Disse samme sjelene samler seg rundt hyllene hver gang bandet utgir nye plater og kjøper albumene i allslags formater. Hva er det som driver dem?
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg selv fikk denne ilden til å gnisse skikkelig opp i brystet i slutten av februar i det Herrens år 1995. Motorpsycho har nettopp gått av scenen på Rockefeller i Oslo. I halvannen time har jeg sittet med vidåpne ører / øyne på galleriet og sett et av verdens beste mirakler utfolde seg foran meg: Slentrende rock med universalnøkkel rett inn i rockhistoriens krøniker. Bandet går på scenen igjen for å gjøre noen ekstranummer og blant sporene de gjør er en 35 minutter lang versjon av deres egen The Wheel. Når den låta er over er jeg nesten på gråten. Jeg vet bare med ett at jeg har sett og hørt rendyrket kunst utfolde seg uten grenser.
|
|
Det er slik det må ha vært å ha sett Picassos Guernica for første gang. Vært på en av de tidlige konsertene til Velvet Underground i New York. Eller å ha vært den første til å lese On The Road av Jack Kerouac.
I bilen på veien hjem satt mine venner og jeg stille mesteparten av turen. Vi visste på en måte ikke hva vi hadde sett (kunne ihvertfall ikke forklare det). Og hvis du ikke forstår hva jeg mener, er det vanskelig å forklare den brann jeg vet alle elskere av Motorpsychos lydmalerier har i sine bryst. Men, jeg kan da likevel prøve.
|
|
|
Motorpsycho gjør ting på sin egen måte: Med konserter som ofte setter improvisasjon i høysetet skaper de hver kveld nye, interessante opplevelser for seg og sine. Jeg har sett bandet to kvelder rygg mot rygg dra frem to relativt ulike konsertsett og pensle frem nye detaljer i de samme låtene. Det kan nesten beskrives for den uinnvidde som å se Edvard Munchs Skrik på en helt ny måte dagen etter du så maleriet sist gang.
Bandet har selv sagt at de føler seg frem hver kveld – de våger å våge. Det er hele tiden følelsen av rockens kjerne som er målet. De strengene som både når inn til det innerste av hjertet samtidig som de strekker opp gåsehuden hver gang bandet raser inn i stadig sterkere lydspiraler.
Men hvor finner de disse låtene? Jo, diskografien til Motorpsycho er et stadig lenger opptog av musikalske sjangre og kreative sidesprang som ikke mange andre kan matche her til lands. Fra kortfattede pop-perler fra deres senere langspillere, via avantgardistisk jazz til mer støyende rockmonumenter, finner man som psychonaut frem til det som kan dras frem som en definisjon av Motorpsycho: Lyden av hverdagen og av livet vi alle lever.
|
|
En av de første tingene jeg gjorde når jeg støtte på det store internettet for første gang en gang ut på sommeren i '95, var å søke opp Motorpsycho. Og hjemmesiden som i dag finnes på motorpsycho.fix.no fantes også den gang. Siden da har den bare vokst i størrelse og omfang, fått stadig større grad av aksept fra både tilhengere og av bandmeldemmene selv (de betrakter den som en uoffisiell, men godkjent side) og opprettholder en stadig høyere grad av interaktivitet mellom de som elsker Motorpsycho , også kalt 'psychonauts'.
Denne interaktiviteten finner sitt utløp i det meste fra kunst inspirert av Motorpsycho via bytting av bootlegs og utgivelser over landegrensene til rapporter fra hele kontinentet som dokumenterer bandets scenearbeid. Men, det som står frem som kronen i juvelen på denne samhandlingen mellom psychonauts fra Hiroshima, Japan og til Spokane, USA er g-35 – en mailingliste som inkluderer flere hundre mennesker med en felles interesse: Motorpsycho.
På denne mailinglisten diskuteres alt fra hvordan man spiller enkelte låter fra sære splittsingler til hvilken rolle bootlegs- og piratkopiering har i rocken i dag. Og hvordan man bør forholde seg til disse. Etterhvert som årene har gått har g-35 blitt en slags sentral for denne gruppen av mennesker og som fører dem sammen fjes til fjes og ikke bare fra maskin til maskin. Med ett sitter mennesker fra to forskjellige kanter av verden i samme bil på vei til en konsert med Motorpsycho i Berlin.
Panorama vil i et par artikler de neste dagene se på dette bandets liv og levnad og prøve å gi en innføring for de uinnvidde; et startpunkt for fremtidige tilhengere. Først ut er en kortfattet beskrivelse av Motorpsychos historie så langt siden deres debut ble sluppet i 1991.
Mats Johansen
