[media stories: norwegian: 2000] |
|||
Ujevn start, stor slutt
Concert review of the Kroa i Bø-gig / 2000-03-22 taken from the
MOTORPSYCHO
Det begynte på det jevne med litt lydproblemer og småkrøll, men etterhvert steg stemningen både på scenen og ute i salen under Motorpsychos midtukekonsert på Kroa i Bø. Som sagt var det ikke en åpning av himmelske dimensjoner vi fikk servert av det bandet som burde ha definert hva trønderrock er for noe, for den første timen bar preg av vel mye jam og mindre rock. Men nå er det med Motorpsychos konserter som det er med den typiske Motorpsycholåten; den begynner bra og deretter bærer det rakt til værs. Når tonene fra The Wheel nådde sitt messende crescendo, for deretter å stige enda høyere, da var det klart at den første delen kun hadde vært en oppvarming. Jeg sverger på at jeg så veggene vibrere, for aldri har jeg hørt den låta bedre spilt og i utgangspunktet er den jo en gigalåt. Heretter ble det til tider vilt og for første gang på år og dag opplevde vi stagediving fra scenen på Kroa. Det ble såpass mye av det at Bent til slutt proklamerte at "det var hans scene", dog med et lite smil om munnen.
Landets Dyktigste Og Mest Samspilte Band
Det er rett ut umulig å sette fingeren på bandets spilleevner, for trioen (for anledningen utvidet med Bård Slagsvold på tangenter) er kanskje Norges dyktigste og mest samspilte band. Hvis man kan kalle det et problem, så er det at Motorpsycho først og fremst spiller musikk for sin egen del og mindre for sitt publikum. Det fører til at publikum tålmodig blir stående å vente på favoritter som aldri kommer, mens bandet leker og improviserer på scenen. Men strengt tatt er det vel ikke noe problem, for når du spiller så mye sammen som de gutta der gjør, så må de sette seg selv og sine ønsker først og det er også bandets store styrke. Det er egne musikalske ideer som står i høysetet og ikke alle andres, og sånt må man egentlig bare applaudere. Såvidt jeg vet kalles det for integritet. Samtidig er det altså også et av bandets få minus, de mister noe på veien i forhold til sitt publikum og det er dette som gjør at bandet til en viss grad blir gående i sirkel med seg selv.
Enestående Musikere
Men skal man sette pris på Motorpsycho, må man ta dem for det de er; et knallbra band bestående av enestående musikere med musikalske visjoner som går utenpå de aller fleste innen samme bransje. Det forundrer meg at superbassist Bent Sæther ennå ikke har fått en statue av seg selv hjemme i Snåsa. Han er det eneste Snåsa noen gang har kommet storhet (bortsett fra Snåsavatnet). Konserten ble avsluttet med ekstranummer som varte bortimot tredve minutter, med siste singel Walkin' With J. som den store publikumsfavoritten. Briller ble knust og øl ble kastet, du kan trygt si at det sluttet bedre enn det begynte.
Tettere Enn Noensinne
Motorpsycho holder på å bli voksne menn og det gir de følgene at de låter tettere enn noensinne, om enn litt treigstartet. Det er lett å være kritisk til dem fordi vi forventer så uendelig mye fra den kanten, men jevnt over er de utvilsomt fortsatt landets beste liveband. Personlig kan jeg bare beklage at Anekdoten ikke var oppvarmingsband i Bø, men er det i Skien. Det var surt det... Frode Jørum
|
|||