Review of the Øya festivalen show / 2002-08-10
taken from the Norwegian e-zine
PANORAMA, 2002-08-11.
Norwegian. Found at the panorama site and sent in by Kristoffer.
MOTORPSYCHO + JAGA JAZZISTØya Festivalen
Enga, Middelalderparken, Oslo
lørdag 10. august 2002
 |
 |
Trioen fra Trondheim er viden kjent for å aldri levere to identiske konserter. De går fra hard rock via psykedelisk pop til syrete jazz. Motorpsycho hadde som nevnt med seg blåserrekken til Jaga Jazzist, og mange trodde på forhånd at vi ville få en svært oppjazzet og jampreget aften. Journalister som overhørte en øving meldte om låter som varte i femten-tyve minutter, med jazzistene fra Jaga som en sentral del av lydbildet. Likevel ble det lite jazz og mye gass denne kvelden.
|
 |
Motorpsycho var satt opp som Øyafestivalens avslutningsband, men på Scene Sjøsiden spilte St. Etienne samtidig. Mange svorne musikkfans bannet nok høyt da de skjønte at de måtte velge mellom indieyndlingene fra Storbritannia og verdens beste norske band. De fleste valgte sistnevnte, og stemningen var nær panegyrisk da musikken strømmet ut av høyttalerne som en rusten jetmotor. En massiv lydvegg blåste gjennom natten som et vogntog på tysk autobahn.
 |
|
Etter hvert roet trønderne seg litt, og Jaga Jazzist ble mer synlige. Særlig treblåserne kom til sin rett, og satte flere nye og gamle favorittlåter i et trolsk lys. En lang versjon av Go To California, en låt som kanskje fremfor noen andre dokumenterer bandets vandring fra europeiske til amerikanske musikalske jaktmarker, ga tjukke lag med gåsehud. Bent, Snah og Gebhardt har popteft som John Lennon og Brian Wilson, men har nok vett til å unngå å bli et Travis-aktig disippelband. Godtonene pakkes inn i skrudde arrangementer, og gutta har guts nok til å stole på instinktene sine. Derfor er det nesten umulig å gå lei av bandets mangfoldige plater, hvor Demon Box og Timothy's Monster kanskje er de beste.
Bandet ga også en smakebit på høstens album; låten Serpentine, som etter sigende blir førstesingel. Den har mye av den samme umiddelbarheten som fikk oss til å spisse ørene til Go To California, men uten det samme ultrasmarte refrenget.
Henning Poulsen
