Article / Interview taken from the
Norwegian student's magazine of Trondheim
PLAN B, January 2000.
Norwegian. Transcribed by the Dutch g35-correspondent in Trondheim Paul Caspers.

Vi møter Motorpsycho på Veita Scene. Gebhardt og Snah er opptatt i andre intervjuer. De kommer litt seinere. Bent har vondt i ryggen etter en musikkvideoinnspilling. Kim Hiorthøys regi innebar nesten seks sammenhengende timer på trampoline og påfølgende øvinger i dag gjør ikke ting bedre. Det er hardt å være rockestjerne.

Bent bekrefter at den samme Kim Hiorthøy, også denne gang, tegner coveret til albumet som lanseres på nyåret. "Han har en intuitiv forståelse for hva vi ønsker", sier Bent. "Han lytter noen ganger gjennom musikken og vet hva vi vil formidle. Plata gis også denne gangen ut på Sony", tilføyer han og tenner en lucky. Ingen overraskelser så langt. Denne gangen har imidlertid bandet komponert for et helt orkester. Bård Slagsvold, utdannet jazzpianist ved musikkkonservatoriet, har skrevet noter og fungert som dirigent. Dessuten er hvert enkelt spor kun på ca. fire minutter.

Jazz er en populærkulturell sjanger nå for tiden. Dagbladet skriver dessuten at dere konsentrer dere om et popete uttrykk. Korte låter er også karakteristisk for et lett selgbart lydbilde. I tillegg produseres det video før plateslippet, og planene er å lanseres i frankrike, spania og muligens england. Ser vi antydninger til en kommersialisering?
Vi har ingen ambisjoner om det, nei. Selvfølgelig vil vi nå et bredt publikum, men ikke dersom det går ut over den musikalske integriteten. Utskiftninger i publikum er vi vant med. Det er en naturlig følge av et lydbilde som har variert fra epoke til epoke. Resultatet er at vi har mistet en og annen tilhenger på veien. Vi håper selvfølgelig at vi da verver to som erstatning ... kontrakten med Sony sikrer oss mot kommersialisering. Vi har bestemt det mest av innholdet i den selv og har sånn sett sørget for å beholde uavhengigheten. Grunnen til at vi denne gangen har valgt å ta med strykere er fordi det er en ny utfordring å komponere for flere enn line-up-rekka ... vi gjør alltid det vi selv vil. Det er klart vi gjerne skulle tjent mer penger, men det er ikke noen drivkraft.

Kan vi vente oss et framtidig album som er like variert som Demon Box?
Vi var vel innom alt fra glad-pop til prog-rock på den plata. Nei, albumene kommer til å forbli mer gjennomførte.

Samarbeidet med Bård Slagsvold ... aner vi ei plate hvor interessen for jazz er framtredende? Bent bekrefter at de er fascinert av jazzsjangeren.
Vet ikke om det kommer av alderen, sier han. Jeg tror det er normalt å tiltrekkes av jazz når en har noe fartstid i musikkbransjen. Vi har vel egentlig alltid latt oss inspirere noe av jazz, det kommer kanskje vest til uttrykk i konsertsammenhenger.
De som har hørt bandet live vet at kjente låter til tider gjøres ugjenkjennelige grunnet kreativitet og improvisasjon fra musikernes side. Det er ikke uvanlig at en låt varer i over kvarteret.

Vil dere til tross for kortere låter fortsette å gi låtene ny og ekspandert utforming på konsertene?
Vi vil fortsette å overraske publikum, og oss selv for den saks skyld, ja. Arbeidet rundt en konsert er rutiner. Vi øver, vi rigger osv. På scenen får vi være kreative. Det er et kick å gå ut på scenen uten total kontroll over hvordan konserten vil utvikle seg. Dersom låtene blir lange er det ikke planlagt, men fordi de utvikler seg etter hvert som vi spiller. Dessuten skal man ikke gi publikum kun det de vil ha. De skal overraskes, utfordres og gjerne irriteres litt. Derfor spiller vi aldri samtlige av de mest kjente sangene under en konsert. Noe av poenget er at publikum alltid skal ha lyst på mer.

Det er mye snakk om lydbildet i musikken deres. Hva med tekstene, hvor mye vektlegges dem?
Vi er hovedsakelig musikere. Syngingen kommer i andre rekke. For de andre i bandet er ikke tekstene så viktig, men det er klart at de for me som skribent betyr mye. Det legges en god del arbeid ned i en tekst. Den er viktig for helheten.

Jeg klarer ikke dy meg:
Finnes Jane?
Hun kan vel være hvem som helst hun...
Hey Jane kan vel si å være våre versjon av en gammel tradisjon. Du har Hey Joe, Hey Jude, Mary Jane osv...

Mens fotografen tar med seg Gebart (sic) og Snah til fotografering, tester Plan B Bents musikk-kunnskaper. Free record shop har vært greie nok til å låne oss et knippe cd'er. Bents oppgave er å på kortest mulig tid si hva vi spiller. Vi har hørt rykter om hans brede kompetanse. Dette skjer:

1: Pink Floyd - Sauserful Of Secrets
Bent sitter dønnstille og konsentrert. Det er en lang intro på låta. Idet vokalen begynner mumler han noe nølende; det kan være noe tidlig Pink Floyd, kanskje...

2: Sun Ra - Space Is The Place
Space Is The Place, 72! Svaret kommer før to sekunder av plata er spilt. Den er et mesterverk, sier Bent. Ei av de største platan som er gitt ut. Sun Ra er en viktig mann. Han har gjort sine egne ting i førti år og han har en stahet og en vilje om sine egne ting som er beundringsverdig.

3: Nirvana - Bledge.Blew
Første låta på bledge. Svaret er like kontant og kjapt som det foregående. Hadde ikke hørt gitarrock som jeg kicka på på flere år før den kom ut. Så dem i San Francisco i enognitti, før Kobein var seriøst på heroin. Slumpa over konserten ved en tilfeldighet og det var som å komme til paradis.

4: Judas Priest - One For The Road
Første låta på ... med Judas Priest. He, he, ja det gjelder å kjenne sin rockehistorie for å bli tatt på alvor.

5: Tortoise - The Ex-Pooh-Song
Bent nøler. Etter en stund gir han oss imidlertid både navn og nummer. De er relativt lett å kjenne igjen på soundet. De har en labelidentitet som er karakteristisk, Slint mafiaen.

6: Bønkers - Jessica Lange. Working On It
Bent tenker seg om. Det dær kan være Steve Earl eller noe banalt som Garth Brooks. Vi opplyser om bandet. Ja, det høres jo veldig korrekt ut i forhold til det det skal være. De er gode til sin greie!

7: Carmina Burana
Carmina Burana! Svaret kommer fort og presist. Den er veldig mye brukt i ulike sammenhenger.

8: Christina Aquigilia - Genie In A Bottle
Bent ser mektig overrasket ut. Lytter lenge inntil han ikke gidder mer. Hakke peiling! Høres ut som en eller annen MTV dame som synger soul som ikke er soul i det hele tatt. Britney Spears eller noe sånt.

det stemmer det sier vi.

Nins Birgitte Bjørlo