Interview with the band on occassion of the Phanerothyme release
taken from the Norwegian e-zine
PROPAGANDA.NET, 2001-10-01.
Norwegian. Found at the propaganda.net site.

Siden den spede begynnelse på slutten av 80-tallet har Motorspycho laget noe sånn som 13 album (Bent Sæther: "Er det ikke 12? Medregnet begge "Roadwork"-skivene? Eller har jeg glemt noen? "Tussler"? Ja visst' Er det 13 da? Jeg tror det"), i tillegg til et utall ep'er og sju tommere. I øvingslokaler, studioer, på hyller og under flere lag støv er det garantert mange hundre timer med musikk. Kanskje tusenvis, ingen vet, ikke en gang Motorpsycho selv.
Med Phanerothyme startet vi med 40 låter i utgangspunktet. Dermed fant vi hvilket lydlandsskap plata kom til å ligge i, og vi spilte inn 16 låter. 12 av dem mixet vi, og til slutt endte vi opp med ni, forteller Bent Sæther, eller Bent som han ofte foretrekker å bli kalt.
Og dette er ikke en uvanlig måte for Motorpsycho å arbeide, langt derifra. Nesten hver plate de har laget har blitt etterfulgt av ep'er, singler eller fullsporsplater med det resterende. Det de ikke hadde plass til på plata.
Så dermed kan vi vel vente at det kommer en ep rett rundt hjørnet?

Nei, vi har egentlig nok til en hel plate nå, og vi er veldig fornøyd med hvordan de lyder. Vi mangler egentlig bare tre låter på en full lp. Vi får se. Dersom vi blir ordentlig, skrekkelig ivrig i januar så tar vi en session da, forklarer han videre.

Propaganda møtte ham og trommeslager Håkon Gebhardt, eller 'Gebhardt' som han liker å bli kalt, for å prate om den siste skiva, men som vanlig med Motorpsycho ble det fort en prat om mye mer. Gutta lever, puster og svetter musikk så et intervju på en time er nesten nok til å kunne skrive bok. Det er nesten frekt at ingen allerede har gjort det. Jeg mener de har jo gjort en del intervjuer.
Uansett. Jeg starter med det siste og beveger meg bakover i alle retninger etter det.
På spørsmål om Motorpsycho vil fortsette den noe mer kommersielle retningen de tok med forrige glimrende album "Let Them Eat Cake", svarer de:
Det er mer kompositorisk utfordring enn kommersialisme over det hele. Det er mer spennende å skriv låta enn å lag riff. Vi vil ha ordentlig strykere. Vi skal ha ordentlig blåsere. Vi skal ha, vi skal ha, vi skal ha.
Og det er nettopp det Motorpsycho har gjort siden begynnelsen de har tatt og tatt oppetter og langsmed musikkens brokete historie. Det er ikke bare 12 år siden ep'en "Maiden Voyage", det er som nevnt mange hundre timers innspilning og det er en bredde som etter vært har tatt til seg så vidt ulike elementer som jazz, country, hard rock, ren støy og melodisk kassegitarpop. For ikke å snakke om nevnte strykere og blåsere som er hjertelig til stede på "Phanerothyme".
Men Motorspycho tjener uansett ikke millioner?
Jeg tror "Let Them Eat Cake" solgte i overkant av 20 000 eksemplarer i Norge, og 50 - 60 000 på verdensbasis, så det er da noe. Men jeg tror ikke det er mulig å bli mangemillionær uten å ta en Sissel Kyrkjebø eller Åge Aleksandersen, sier Bent, uten å legge skjul på at akkurat det ikke er noe for dem. Men de har levd av musikken siden 94 - 95.
Men vi tar ikke ut mye penger, vi investerer i nye instrumenter og etter hvert sitter vi på en helvetes masse utstyr, sier Gebhart.
I tillegg er det bare de to siste turneene våre som har gått i pluss, sier Bent.
Og det betyr bare at vi har råd til å leie inn flere folk eller ta med mer utstyr på neste turne, smiler Gebhart.

Nå glemte jeg å spørre gutta hvorfor i all verden plata heter "Phanerothyme", men etter litt intenst detektivarbeid, og ved hjelp av platas henvisning til Aldous Huxley og diverse oppslagsverk har jeg funnet følgende opphav for ordet. Det skal i utgangspunktet ha vært Huxleys forslag til kategoriseringsord for Meskalin og andre stoffer som vi i dag kjenner som psykedeliske. Men forslaget kom utelukkende på grunn av en misforståelse. Han hadde nemlig grunnet sitt dårlige syn misforstått psykiateren Humphry Osmonds forslag om å bruke ordet 'psychedelic', og hadde lest 'psychodetic'. Misforståelsen ble raskt oppklart og 'psychedelic' ble benyttet (selv om Huxley sverget til 'psychodelic'), særlig fordi man fant at utgangspunktet for ordet også var manifisteringen av følelser, temperament og sinne. I ettertid har imidlertid termen blitt tillagt en "vestlig, religiøs tilnærming til psykedelisk narkotika".
Psychedelic betyr noe slikt som 'mind manifesting'. Mens frasen phanero viser til å gjøre noe synlig. 'Manifisteres som syn'. Og dermed kan vi kanskje si at målet til denne plata spesielt og Motorpsycho er å hensette lytteren i en nærmest religiøs rus hvor musikken ikke bare skaper en vegg av lyd, men også tydelige visuelle bilder.
På den annen side kan det hende at det bare er et fint ord, og da kanskje særlig slik Huxley bruker den: "To take this trivial world sublime, take half a gramme of phanerothyme". Synd det ikke er lov med reklame for dop i Norge med tekstforfattere som Huxley eller hva?

Uansett er det lov til å reklamere for Motorpsychos siste album. Og da snakker vi om 102 gram Phanerothyme. Og det er slettes ikke snakk om noen overdose. 43 minutter og 33 sekunder er til og med noe kortere enn forrige album. Gjennom ni låter tar Bent, Snah og Gebhart oss med til California, gjennom natta og ut på landet. Plata starter med den vakre søndag morgen-låta "Bedroom Eyes", og den rundes perfekt av med "When You're dead". I mellom er det surferock for døsige dager på stranda, kjøremusikk for den lange landeveien og litt storby-godlyd for fredag kveld. Og selvsagt noen sanger å elske til.
Det er et gjennomtenkt og detaljert album, sier Gebhardt.
Selv om det er en helhet og avrundethet over plata fra morratrynet og inn i døden, så er enkelte av låtene flere år gamle mens de nyeste kun har noen måneder på baken.
Det er en skriveperiode på par-tre år, men selve innspilningen foregår på et par dager, forteller Bent.

Og Motorpsychos grunnform er det sedvanlige trehodete monsteret som har vært en lang stund nå, og dette forklarer de med at de tre utfyller hverandre og gjensidig krever hverandre.
Vi har vel stort sett ikke kranglet. Det har blitt diskutert og enkelte ganger har noen av oss vært temmelig nær å forlate bandet i sinne, men det har egentlig ikke vært veldig alvorlig, sier Gebhardt.
Det blir som et ekteskap. Men heldigvis er det ingen av oss som har gått på noen egotrip. Men det er ikke plass til noen fast fjerdemann, legger Bent til.
Motorpsychos diskografi avslører imidlertid at det alltid er plass til en til. Og enda en. I løpet av en haug år og enda flere plater har det nemlig blitt en del mennesker som kan nevnes i samme åndedrag som Gebhardt, Snah og Bent. Som alltid betyr det at det er Deathprod som produserer, det er Cecilie som er manager og Kim Hiorthøy står for utforming av covre, plakater og musikkvideoer. I tillegg er Bård fra Tre Små Kinesere stort sett med live, og på siste plate har de hatt besøk fra Jaga Jazzist og andre steder der musikk trakteres.
For ikke å snakke om alle hilsenene, referansene og direkte tjuveriene (i ordets edleste og reneste betydning) Motorpsycho har stått for. Låter har fått titler fra Sonic Youth-tekster, de har gjort covre av Motorhead og Grateful Dead, de siterer Hawkind og nå senest Aldous Huxley, i tillegg har bandet blitt tillagt og de har tilegnet riff, strofer og hele låter til en haug artister. Men noen avsløringer før neste album vil de ikke komme med.
Du får høre ordentlig på skiva, og så får du komme tilbake med det du tror vi har lagt til så skal jeg si deg om du har rett eller ikke, sier Bent og gliser.
Men at samtalene kommer til å gå høyt det er det ingen tvil om. Inneholder "Go To California" referanser til Boo Radley's, til Mamas & The Papas eller kanskje Beach Boys? Og hva med "For Free"? Led Zeppelin kanskje' eller mer nærliggende Free.

Nettopp nettet er til stor glede og litt irritasjon for Motorpsycho. Deres fans (hvorav beviselig en stor del er unge menn med et visst minimum av datakunnskaper) har laget særdeles oppegående uoffisielle fansider, de har "fikset" en konkurranse som skaffet Motorpsycho i underkant av to hundre tusen Tono-kroner, og det er en utstrakt grad av wheeling and dealing der ute.
Det er et glimrende medium. Dersom man ser bort i fra Napster som kan bli et problem når folk får enda kjappere og bedre utstyr, så ligger det jo uendelige muligheter i internettet, sier Bent.
Og vi har snakket en del om dette (med Napster), og mange ganger kan dette heller trigge musikkinteresse. Men man må være forsiktig, supplerer Gebhardt, og de er egentlig mest redde for at musikere på sikt kan miste livsgrunnlaget.
Vi syntes det er kjempeflott dersom folk får tak i liveopptak som ikke vi har stått for, eller som vi ikke har tenkt til å bruke, det viktigste er imidlertid at ingen tjener penger på det. Derfor lar vi alle ta opp våre konserter, og vi synes det er flott med trading av ulike opptak.
Her tar gutta mest av alt egentlig tak i en annen aktuell sak i kjølvannet av Motorpsycho. En platebutikk i Sandnes har nemlig en samleplate med bandet til salgs i sin butikk, uten at verken plateselskap, band eller andre er informert om det. Dermed drar butikkeieren inn omtrent hundre prosent avanse på låter som er tilgjengelige for salg på andre album, noe Bent og Gebhardt finner forkastelig.
Det er stjæling, sier de.

Motorpsycho regner seg selv om sesongarbeidere. De skaper og selger, skaper og selger om hverandre med aldri samtidig.
Det er helt forskjellig å lage plate og turnere. Faktisk er det sånn at man nesten glemmer hvordan det var å være på turne selv om det var i fjor, sier Gebhardt.
Men etter å knapt ha sett dagslys på et halvt års tid begynner alle nå å bli skikkelig gira på å komme seg på veien igjen. 6 uker med 30 - 40 konserter fra Tromsø i nord til Hellas i sør.
Det er første gang vi har med Hellas. Vi skal spille i Athen og Tessaloniki, forteller Gebhardt.
Avslutningskonserten finner imidlertid sted på Rockefeller. Av den nær sagt som vanlig.
Vi har vel spilt rundt 15 konserter der nå, sier Bent, og tipper det bare er et par steder som kan måle seg med stedet. Deriblant Garage i Bergen og Studenter Samfunnet i Trondheim.
Men hvor mange konserter vi har spilt på til sammen' det er vanskelig. Det finnes en oversikt over set-lister på vår uoffisielle side motorpsycho.fix.no. Du kan jo telle der sjøl, legger han smilende til.
Og jeg forsøkte virkelig. Jeg falt ut et par ganger, ettersom min egen hukommelse sendte meg tilbake til de forskjellige konsertene, Roskilde, Rockefeller, Blitz og gode, gamle Rockall, men alt i alt kom jeg til noe over 450. Men da var ikke fjoråret iberegnet. Dermed kommer vi fort et godt stykke over 500 konserter. Et imponerende tall.

Før en vellykket turne må vi ha 40 - 50 låter som sitter live, deretter kan vi forandre på settet fra sted til sted etter hva som passer. Vi prøver å høre på dagsformen, hvis all sammen har masse overskudd og kjempeoverskudd, og det slumper til å være en fredag, så klart man drar flere "oppoverlåter". Mens en sånn derre halvslapp søndagskveld kan man gjerne bli litt mer innadvendte og eksperimentelle, forteller Bent, og avslører at det også her ligger planer bak.
Noen ganger får vi også tatt en rask titt på Internett og sett gjennom setlista fra forrige gang vi spilte konsert på akkurat det stedet, og så legger vi det litt opp deretter, forteller Gebhardt.

Motorpsycho er evig imponert over fansen som greier å henge med på deres mange sprell og deres om ikke mange hopp, deres lange uventede steg innen sjanger, historie og uttrykk.
Det virker som om folk har skjønt oss, og når de har det da detter de ikke av. Det betyr jo at vi gjør et eller annet rett, sier Gebhardt.
Og det forplikter, legger Bent til.
Dette gir en naturlig og logisk progresjon som gjør at Motorpsycho stort sett kan blåse hvem som helst av scenen når som helst, og det skaper stadig vekk magi både på skive og på scenen.
Mitt beste liveøyeblikk fra det siste året må ha vært i Pisa. Det hadde ikke noe med stedet eller folka å gjøre, det var bare et eller annet et eller annet som skjedde der oppe på scenen som gjorde at tida bare stoppa. Vi var ut på tur i tre og en halv time, sier Bent.
Ja for meg og. Det var en kollektiv opplevelse av at da vi kom av scena så skjønte vi bare at dette var meninga med livet, legger Gebhardt til.

Det hender det der, skjø. Du skal helst forstå hvorfor du er på denne planeten her minst to ganger i løpet av en turne eller så har det vært en dårlig turne, sier Bent.
Det er da det betaler seg å tråkke fram og tilbake til studio og øving, dag ut og dag inn år etter år. Og kanskje er det akkurat her gutta avslører en ting de egentlig nekter å innrømme; nemlig det at til tross for produktivitet og en imponerende evne til å spille, spille, spille i studio, så er det når Motorpsycho får lov til å vise seg fram at de føler seg best. Det er på scenen, live foran lysende ansikter som kan alle tekstene to dager etter at siste plate er sluppet, at de finner magien, meningen og gleden ved det de driver med. Fra 12 september til omtrent 19. oktober dra Motorpsycho på turne igjen på leting etter meningen med livet. At de finner den er garantert. Så da gjelder det i grunnen bare å være der når det skjer. Turneliste finner du på nettet et eller annet sted og plata "Phanerothyme" fant du i butikkhyllene fra tredje september.

Mats Schjøberg Ulshagen