Article on fanatical Motorpsycho collectors taken from the
Norwegian newspaper
DAGBLADET, 1998-03-13.
Hver gang Motorspycho slipper et nytt album forvandles mange unge menn til halvt psykotiske platesamlere. De lider av en foreløpig ukjent rockesykdom.
Årsaken til at hver begrensete utgivelse fra Motorpsycho fører til skjelvinger hos deres økende fanskare, stort sett bestående av unge og alvorlige menn, er enkelt og greit at at bandet er samlere selv.
De skjønner psykologien i samlermanien og spekulerer i det. Men ikke ondsinnet kapitalistisk spekulering. Tvert imot, 500 eksemplarer med rød vinyl er musikk i alle samleres ører. Fansen mener at de eneste som tjener noe særlig penger på dette, er grådige bruktbutikker.
Petter Flaten Eilertsen er 24 år, kundekonsulent hos et datafirma og Motorpsycho-fan på sin hals. Rock-terminologisk kan vi betrakte han som et typisk tilfelle av motorpsykose. Ung, mann og med en svært seriøs holdning til sin hobby - eller sykdom - alt etter om du er fan eller ikke.
Jeg har fulgt med siden begynnelsen i 1991. De to første utgivelsene kom først bare på vinyl, men når nyopptrykkene kom på CD, måtte jeg selvfølgelig ha dem også, sier Petter.
Motorpsycho består av samlere. De gir ut platene sine i forskjellige utgaver, format og begrensete opplag. Motorpsycho gjør det spesielt for dem som liker det - ikke for å tjene penger. Motorpsycho er det eneste bandet jeg har ambisjoner om å få en komplett samling av.
Mange samlere mister interessen for sitt yndlingsorkester etterhvert som musikken framstår som mer og mer meningsløs. Men vi med motorpsykose sliter med det motsatte problemet. Bandet blir bare bedre og bedre.
Kafé-vert Benny Braathen (25) var tidlig ute med å diagnostisere seg som en som lider av motorpsykose.
Jeg likte første skiva med en gang den kom ut, mest fordi den bare kom på vinyl. Gutta i Motorpsycho er vinylfreaks og når man først har begynt å samle på vinylen til et band, så klarer man ikke å slutte. Sånn ble jeg syk med en gang.
Benny er ikke lenger så hardt rammet av motorpsykose. Det var verre før. Men presset er der fortsatt.
Nye begrensete utgivelser er et kjempepress på lik linje med føljetonger som du har i Donald. Du bare må ha det. Jeg må si jeg blir litt frustrert når de gir ut tre, fire forskjellige utgaver av samme plate på en gang. Det verste var da de ga ut de tre singlene før den forrige skiva, for så å gi dem ut i en boks som var mye fetere.
Unngå ekstremitetene er stalltipset til Benny.
Jeg er ikke så fanatisk at jeg må ha "sagbladsingelen" i flere forskjellige farger. Jeg begynner å bli gammel, skjønner du.
Christian Nedregård (28) er i dag student, men jobbet med Motorpsycho da de befant seg på Voices Of Wonder.
Jeg visste om bandet før de hadde gitt ut en eneste plate. Så dem på Nova-festivalen i '91 og ble hekta umiddelbart. Respekten har bare økt med årene.
Christian er Motorpsycho-fan, uten at det går på bekostning av økonomi og kjæreste. Han er en av dem som takler motorpsykosen med letthet.
Jeg har kjøpt alle singlene, men kjøper ikke vinylutgaven fordi det er et ekstra spor på den. Mange har anklaget Motorpsycho for å utnytte fansen. Det er feil. De hele bunner i at de er ekstreme prog-rock fans. De liker plater med sære covere, sjeldne utgaver og forskjellige formater. Det er ikke ondt ment. Men det fører kanskje til at folk allikevel må kjøpe alle formatene og utgavene. Selv om de ikke har råd til det, sier mannen som har et eksemplar av metalutgaven til "Soothe". Han var nemlig med på å pakke den.
Thomas Strzelecki
