Concert review of the Rockefeller-gig /2000-10-20
taken from the
Norwegian e-zine
PULS, 2000-10-21.
Found by Trond Brandal at the puls-site.
Motorpsycho
Rockefeller 20/10/00
|
|
|
MOTORPSYCHO: Satifaction garantied. Snah live at the Rockefeller 2000-10-20
|
|
(Oslo/PULS): Det finnes ikke et band på hele kloden som til de grader leverer varene slik som Motorpsycho gjør. Derfor ble også denne Oslo-konserten av de som hører til langt oppe på stigen.
De tre trønderne, samt innlånte "liksom-trønder" Baard Slagsvold fra Tre Små Kinesere åpnet kvelden med "Stained Glass" fra siste plate "Let Them Eat Cake". Rolig og tilbakelent, men til slutt et psykedelisk univers som Motorpsycho føler seg hjemme i. Det gjorde også publikum.
For de var det mange av denne kvelden. To dager på rad, med et samlet publikum på over 2.000 personer tok i mot bandet med åpne armer. For selv om publikum er mange, er dette likevel et kjernepublikum som vet hva dette handler om. Derfor har aldri Motorpsycho på noen helst slags måte prøvd å "selge seg" til et større publikum. Og takk for det.
Det ble mye stoff fra "Let Them Eat Cake", og konserten var ganske lik vår-konserten til gutta. "The Other Fool", "Walkin With J", "My Best Friend", Gebhardts "Never Let You Out" og ikke minst instrumentale "Whip That Ghost" er blitt store publikumsfavoritter etter hvert som platen har sunket inn. Eneste som manglet var kanskje pop- perlen "Big Surprise".
Av eldre stoff fikk vi tidlig servert "S.T.G." fra Blissard og litt senere den strålende "Hey Jane" fra dobbelskiva Trust Us. Fra Timothys Monster fikk vi "Feel" og en single-godbit som "The Nerve Tattoo" var heller ikke glemt.
Motorpsycho live har hevet seg enda et hakk siden tidligere nevnte Slagsvold er blitt med som fjerde mann. Smakfulle arrangementer og en sentral posisjon i lydbildet gjør dimesjonen større. Han glir også mesterlig inn i Motorpsychos eldre repertoar uten å ta bort den "signaturen" trioen har gitt låtene i studio.
Man vil alltid savne låter når man ser et band som har gitt ut så mye bra som Motorpsycho har gjort. Jeg må likevel nevne savnet av låter fra Angels And Daemons At Play, deriblant favoritten "Pills, Powders and Passionplays". Videre må jeg si at det er en stund siden vi har fått "Nothing To Say", "Plan # 1", "Wearing Your Smell" og "A Shrug & A Fistful".
Det meste blir rettet opp med klassikeren "The One Who Went Away" fra monsteret Demon Box.
Vi får også en pang-avslutning med Jokke & Valentinernes "Solen Skinner" med Baard Slagsvold på vokal. En fin avslutning til ære for en hverdagspoet som forlot oss denne uken.
Odd Inge Rand
